– Jeg vil gå 200.000 år tilbake i tid. Så langt tilbake vi kan spore vårt art homo sapiens. For 150.000 år siden flyttet homo sapiens ut av Afrika. Etter 199.000 år rundet vi en milliard mennesker. Da jeg ble født, var vi 3,5 milliarder. Nå er vi 7,5 milliarder allerede. Innen 2050 er det ytterligere to milliarder mennesker på kloden. Vi må innen den tid doble matvareproduksjonen.
Det sier Alf-Helge Aarskog. Han er klar på hva som kan være en sentral del av denne løsningen – oppdrett av fisk.
Fotavtrykk
Konsernsjefen i Marine Harvest fremhever det beskjedne carbon footprint fisk gir, ikke minst grunnet lav fôrfaktor. Oppdrettsfisk er best og mest effektiv, komfortabelt foran kylling, svin og verstingen storfe.
– I dette landet blir en tungt subsidiert ved å kjøre en el-bil. Å skifte hva vi spiser vil bety atskillig mer for klimaet, bemerker Aarskog under første dag av Aquvision i Stavanger.
Men ikke alle kan spise sjømat.
– Hvis alle amerikanere spiste fisk, ville vi løpe ut av fisk i januar.
Utfordringer
Økt produksjon av laks gir flere også utfordringer.
– Idag brukes 80 prosent av verdens fiskeolje i lakseoppdrett. Det kan ikke fortsette hvis vi skal bli ti ganger større i fremtiden. Vi må finne nye løsninger, understreker han.
Hyppig bruk av antibiotika er også en utfordring – innen produksjon av fisk som andre proteinkilder.
Les også: – De fleste utfordringer er sammensatte
– Marine Harvest Norway har ikke brukt antibiotika på ti år, sier han, og legger til at det er mulig.
Full stopp
– Vi har et problem i 2016. Og det er at lakseproduksjonen går ned. For meg er det forferdelig. Det er vanskelig å drive en revolusjon med fallende produksjon, sier Aarskog videre.
– Hvordan kan vi øke produksjonen? spør han, før han selv svarer: – Vi må ha tilgang på produksjonsareal. Vi må redusere svinnet, og vi må redusere problemet med lakselus. Lakselus er et problem i de fleste områder, kanskje ikke i Tasmania og Australia, men ellers. Og vi trenger kostnadseffektive løsninger.
Fish & Ships
Marine Harvest har allerede søkt om utviklingskonsesjoner for en rekke potensielle løsninger på lakselusproblemet: Lukkede anlegg formet som egg, donut og seksjonert i utrangerte bulkskip.
– Vi kan produsere 5.000 tonn i et slikt skip. Og dette er et lite skip, sier Aarskog og viser et bilde av et grønnmalt lasteskip.
Tilgangen på gamle lastebåter er forøvrig ingen flaskehals med shippingmagnat John Fredriksen som største eier.
– Men de må se fine ut. De må ha riktige farger.
Men hvilket konsept, om noen av de over nevnte, som velges for fremtidig lakseproduksjon gjenstår å se.
– Av disse vil vi velge det som er mest kostnadseffektivt. For produsjonskostnadene i denne bransjen må komme ned, sier Aarskog.
