Faktagrunnlaget om lakselus kom fort i fokus under årets Hardangerfjordseminar. På ærverdige Sandven Hotel i Norheimsund er Ronny Berg, statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, godt kjent med at Havforskningsinstituttets luseforskning er i det han kaller «hardt vær».
– Jeg må være litt forsiktig med å uttale meg om dette, men vi kan som politikere ikke leve med at det er så store forskjeller i forståelsen av dette, sier Berg, men skynder seg med å legge til: – Vi legger oss ikke opp i forskningen.
Kultur
– Villaksen er viktig for norsk kultur, ikke minst næringsliv og turisme og verdiskaping i distriktene, sier altaværingen. – Omtrent en tredjedel av verdens atlantiske laks gyter i Norge, påpeker han.
Like utenfor hotellet ligger munningen til en av landets lakseelver, Steinsdalselva. Det er en regntung dag i Norheimsund. Gråværskyene ligger lavt over Hardangerfjorden.
– Oppdrettsnæringen kan bli ett av de nye lokomotivene i norsk næringsliv selv om olje og gass vil fortsatt dominere i flere tiår fremover, sier Berg, og understreker at videre vekst i oppdrettsnæringen begrenses av lakselus og rømming.
Premisser
– Hardanger er et område der det er et stabilt høyt innslag av rømt oppdrettslaks.
– Det er politisk enighet om at veksten skal skje på naturens premisser, sier Berg, og viser til trafikklys-systemet som nå vil bli innført. – Trafikkonstabelen er det altså villfisken som er.
– Dersom oppdrettsnæringen skal drive på nye områder eller metoder krever det innovasjon, sier han med referanse til de mye omtalte utviklingstillatelsene. – Vi har bygget en bro mellom forskning og kommersialisering.
