Sjømat Norge stiller fredag i dialogmøte hos Fiskeridirektoratet der overvåkningsprogammet for rømt fisk er tema. Både forvaltning, forskning og nærings- og interesseorganisasjoner deltar i møtet.
Tiltak mot rømming gir resultater
De siste årene har det vært en nedgang i innslaget av rømt fisk i elvene, og rapporten fra det nasjonale overvåkningsprogrammet viser at den positive trenden fortsatte i 2015. Det var også totalt sett færre elver der det ble beregnet over 10 prosent innslag av rømt laks, selv om det var flere elver med i undersøkelsen. I 2015 var det 17 av 165 elver som ble vurdert å ha et høyt innslag, mens i 2014 ble 30 av 140 elver vurdert til å ha høyt innslag på mer enn 10 prosent.
– Dette viser at innsatsen som oppdretterne har gjort over mange år har virket og at vi er på rett vei. Det er også gledelig å se at den nedadgående trenden i rømmingstallene siden 2006 også gjenspeiles i innslaget i elvene. Dette er inspirerende og arbeidet vil fortsette med full styrke, sier Blomsø.
Omfattende rapport
Rapporten er den mest omfattende som er laget, og viser at innslaget av rømt fisk varierer mellom elver og langs kysten. Både det uveide snittet for innslaget i elv, og medianverdiene totalt sett, er lavere i 2015 enn i 2014. Medianverdien lå under 4 prosent enten innslaget ble oppgitt som fangster i sportsfisket, i overvåkingsfisket om høsten, eller som resultat fra drivtellinger (gytefisktellinger).
Dette indikerer at i størrelsesorden halvparten av de 165 undersøkte elvene hadde et beregnet innslag av rømt fisk lavere enn 4 prosent – uavhengig av hvilken metodikk som ble brukt.
– Det er også bra at første utgave av felthåndboken for overvåking av rømt laks omsider er kommet. Med den håper vi at undersøkelsene etter hvert både blir mer standardiserte og metodene som nyttes mer kvalitetssikret og presise, understreker Blomsø.
Sjømat Norge har lenge pekt på nødvendigheten av mer standardisert overvåkning.
– Dette vil vi fortsette å jobbe for. Vi har også påpekt nødvendigheten av at det velges overvåkningsmetodikk som er skånsom for gytefisken, og at gytefisktellinger av den grunn bør benyttes framfor fangstbasert metodikk når det er mulig, sier Blomsø.
Sjømat Norge kommer også i fortsettelsen til å jobbe for metodikk som muliggjør uttak av rømt fisk samme høst og før gyting, og at det selvsagt må være slik at det er innslag i elv etter at rømt fisk er tatt ut som oppgis som prosent innslag.
Felles krav om styrket overvåkning
Senest i februar var havbruksnæringen, elveeierne og sjølaksfiskerne i møte med fiskeriminister Per Sandberg for å oppfordre myndighetene om en styrket overvåkning av rømt fisk, der også kilenot må vurderes å kunne inngå som metode i noen områder. Sjømat Norge stilte sammen med organisasjonen Elvene rundt Trondheimsfjorden og Noregs Grunneigar og Sjølaksfiskarlag i møtet.
I fjor opprettet myndighetene OURO (Oppdrettsnæringens sammenslutning for utfisking av rømt oppdrettsfisk) for å bidra til å redusere risikoen for genetisk påvirkning på ville bestander av laksefisk. 2016 blir det første hele året med fullt fokus på utfiskingstiltak.
– Det er mange hensyn å ta i forvaltningen av både villaksen og havbruksnæringen. Vi er opptatt av at det utvikles et standardisert og representativt overvåkningssystem for rømt fisk. Det må velges overvåkningsmetoder som faktisk er egnet og med tilstrekkelig sikkerhet til å vurdere om innslaget av rømt fisk er under 4 prosent, mellom 4 og 10 eller over 10 prosent som er grenseverdiene i forskriften OURO skal jobbe etter. Dette er viktig for å sikre at de riktige tiltakene settes inn i de riktige elvene, sier Blomsø.
