Oppe i tårnet på kontorbygget i Eidestøa er gulvet dekket av skipsparkett. Tårnrommet og takterrassen er formet som en båthekk og utstyrt med ror. I bakgrunnen, nedenfor kontorbygget, ligger smoltmerdene i Skogseidvatnet.
– Jeg jobbet offshore, i boretårn, i fem år. Jeg liker meg i tårnet. Da får jeg mye gode tanker, forteller Knut Frode Eide til iLaks.
Han er selvlært, og har gått en god skole blant oppdrettspionérer.
– Jeg har videregående og kystskippersertifikat, sier han.
Levebrød
Tidlig på 60-tallet var de tre hålandsdølene Knut Johan Eide, Peter Haugarvoll og Per Tombre ansatte i Forsvaret. De pendlet daglig til Bergen, og det var rundt bordet på fergen mellom Hatvik og Fusa de begynte å diskutere mulighetene for å skaffe seg et levebrød hjemme på gårdene i Hålandsdalen.
Sambygdingen Magne Bolstad var en foregangsmann for utvikling av fiskeoppdrett. I 1966 kjøpte han inn sine første settefisk av regnbueørret som han satte i sjøen i Hafskorsundet. I 1968-69 bygget han klekkeri hjemme i kjelleren i Hålandsdalen. Han opplevde imidlertid høy dødelighet, og valgte å flytte fisken over til en merd i Skogseidvatnet.
Det skulle vise seg å bli svært vellykket.
Eide skaffet seg konsesjon i 1973. I 1978 satte han ut smolt i Hardangerfjorden sammen med Rolv Haugarvoll i selskapet Lingalaks som de eide 50 prosent hver. Dette samarbeidet varte i ti år.
Vekst
På begynnelsen av 80-tallet bygges fôrlager og klekkeri på Eidestøa. Men inntjeningen lar vente på seg.
I første halvdel av 80-årene jobbet Knut Frode Eide i Nordsjøen for å spe på inntekten. I 1983 traff han Randi Herre, som han seinere giftet med. Randi, som utdannet seg til cand. mag. i biologi, fikk en sentral stilling i bedriften.
Utover 80-tallet utvides konsesjonsvolumet trinnvis, opp til 12.000 kubikkmeter i 1989. Eide-familien går på tunge tap grunnet sykdom, og banksjef Egil Hauge i Sparebanken spør dem om de virkelig ville satse i denne næringen.
I 1993 blir selskapet Eide Fjordbruk etablert. Det overtar Gitle Emil Ragnhildstveits konsesjon, og dobler med det konsesjonsvolumet. Etter 24 års drift med «pengebytte» går selskapet med et romslig overskudd i 1994.
Men sykdom, både ILA og PD, skal gjøre det krevende for oppdrettsvirksomheten i tiden fremover.
– Vi er krigere i Hålandsdalen. Krigere gir seg ikke så lett, sier Knut Frode Eide.
En kamp om å overleve
– Jeg husker en sommer vi bodde i en campingvogn på Varaldsøy. Vi hadde ikke så god råd da, og måtte selge båten. Men det var en fin tid, kommenterer sønnen Sondre Eide, tredje generasjons fiskeoppdretter.
– Humøret for hver helg ble satt på fredagen. Da fikk en vite lakseprisen. Det var en kamp om å overleve i mange år, medgir han.
Eide søker og får ny konsesjon i 2004. I 2005 dør gründeren Knut Johan Eide. Året etter omsetter Eide Fjordbruk for over 70 millioner kroner, basert på 4.000 tonn fisk.
Frysforskriften for Hardangerfjorden hemmer videre vekst. Eide Fjordbruk overtar Fyllingsnesfisk i 2009, og omsetningen passerer 100 millioner kroner samme år. Eide Fjordbruk får avslag på søknader om nye konsesjoner, men påklager vedtaket. Ankesaken mot staten vinner de, og blir premiert med fire nye konsesjoner i 2016.
I år sikter de på 10.000 tonn i produksjon.
Flom
Men vekstplanene var nær ved å ryke i en flom i oktober 2014. Vannstanden steg 3,5 meter og truet de 500.000 fisk som sto i settefiskanlegget.
– Kraftverket ville ta strømmen, sier Anders Jan Rød, sjef for klekkeriet og settefiskanlegget i Eidestøa.
Fisken ble reddet, men det var omfattende materielle skader.
– Den fisken som ble reddet er den fisken vi slakter på nå. Vi satt i brakker og kjørte hele systemet, sier Knut Frode Eide.
– I 1983 omsatte vi for 915.000 kroner. Da produserte vi 40 tonn ørret, 15.000 fisk. Nå er det 1,2 million smolt her, kun laks. Nå er det 160 metringer i sjøen. Vi produserer på fire lokaliteter, på Varaldsøy, Snilltveitsøy og to i Fensfjorden. De to sistnevnte kom fra kjøpet av Fyllingsnesfisk i 2009.
Like før helgen offentliggjorde selskapet planer om å søke seks utviklingskonsesjoner. Får de napp, vil lakseproduksjonen kunne tredobles fra nivåene i 2015.
Silicon Valley
Ansvarlig for utviklingsprosjektet er Sondre. Han er akkurat kommet hjem fra studier i entreprenørskap i Silicon Valley, og har med det spedd på utdannelsen med en Bachelor økonomi og administrasjon på BI og Master i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
I likhet med lillebror Erlend er han tidligere skiskytter, som seg hør og bør i Hålandsdalen.
Erlend studerer fortsatt. Han har gjort unna høyskole som subseaingeniør, og er nå inne i sitt siste år som student ved NTNU, med biologi og teknologi i mastergraden.
– Jeg er ferdig til jul. Jeg skal inn her på sikt, sier han, men legger til at han ikke har noen hastverk.
De har to søstre, Karoline og Bjørg Marit, som ikke er engasjerte i driften.
– Vår ambisjon er å vokse i sjø, sier Sondre.
– I Hardangerfjorden er fremtidig vekst betinget av et styrket omdømme. Hvordan jobber dere med dette?
– Vi har en god dialog med myndighetene. Det er viktig å jobbe i lag og ikke mot hverandre. Og vi lytter. Alt vi driver med skal tåle dagens lys. Det skal være bærekraftig. Åpenhet og troverdighet, sier Sondre, og legger fort til: – Og så er det viktig å ha det kjekt, som fatter’n sier.
– Ja, det er viktig å ha det kjekt når en jobber i lag. Og få til ting, sier Knut Frode.
– Du ligger foran og roter, mens «mammo» går bak og rydder opp, humrer Sondre.
