Sjømat Norge forventer at forvaltningen av både villaksen og havbruksnæringen baseres på beste tilgjengelige fakta. Overfor politikere, forvaltning og forskningsmiljøer har organisasjonen uttrykt bekymring for at kvaliteten på forskningen ikke er god nok, og særlig at det er problematisk at miljøet av villaksforskere i Norge er lite og snevert.
– Den åpenbare faren er at myndighetene legger uriktig kunnskap til grunn. Vi risikerer å få en forvaltning som både kan være til skade for villaksen, og en havbruksforvaltning som på feil grunnlag begrenser norsk matproduksjon og verdiskaping, sier Valland i en pressemelding.
Organisasjonen har i en årrekke påpekt denne bekymringen og bedt om at flere fagmiljøer, elveeiere og flere forskere må bidra til å øke kunnskapen. Et ferskt eksempel er også Sjømat Norges påpekning av at flere fagmiljøer må få en mer sentral rolle i arbeidet med modellene som skal definere trafikklysene som skal regulere veksten i havbruksnæringen.
Bidrar til mer kunnskap
Samtidig har Sjømat Norge på vegne av næringen jobbet for å få på plass mer fakta og kunnskap ved å initiere prosjekter gjennom Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond og organisasjonens eget Miljøfond.
– Over de fem siste år har vi gjennom Miljøfondet finansiert prosjekter og kartlegginger i hundre vassdrag i samarbeid med elveeierne. Det statistiske materialet omfatter over 70.000 undersøkte laks. Vi forventer nå at rapportene blir en del av faktagrunnlaget som legger premissene for overvåkningen i elvene, sier Valland.
Sjømat Norge har god dialog med Havforskningsinstituttet og NINA for å gi innspill til forskning som kan bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag. Denne dialogen er viktig å videreføre, sier Valland.
– Det er helt avgjørende for alle parter, for vi kan ikke risikere at forvaltningen formes på et sviktende faktagrunnlag. Både villaksen og havbruksnæringen er for viktig til det, sier Valland.
Vi kan ikke risikere at forvaltningen formes på et sviktende faktagrunnlag
Aina Valland, Sjømat Norge
Nylig var Sjømat Norge, Elvene rundt Trondheimsfjorden og Noregs Grunneigar og Sjølaksefiskarlag i møte med fiskeriministeren med felles budskap og ønske om forbedret overvåkning, uttak av rømt fisk og styrket kunnskapsgrunnlag.
Troverdig forskning
Når det gjelder det konkrete eksemplet med Guddalselva, er Sjømat Norge godt kjent med bekymringene som elveeierlaget har hatt i forhold til deler av forskningen i elva. Havbruksnæringen har blant annet finansiert en ny laksetrapp, og Miljøfondet har bevilget midler til karlegging og uttak av rømt fisk.
– Guddalsselva framstår som en «signalelv» som angivelig viser hvordan lakselus påvirker ville fiskebestander. Vi må kunne stole på forskerne. Dersom konklusjonene ikke holder mål faglig, men likevel legges til grunn for en ny havbruksforvaltning, kan det være til skade både for ville fiskebestander og havbruksnæringen.
– Etter å ha fulgt debatten om havbruk, villaks og miljøpåvirkning over mange år, ser jeg på denne saken som en påminnelse til både politikere og forvaltning om at man må være på vakt overfor tilforlatelige og enkle forklaringer på kompliserte sammenhenger, sier Valland.
