Det er regjeringens mål at alt gods som kan velge sjøveien eller bane skal gjøre det. Vi har allerede tatt konkrete grep for å stimulere til nettopp det. Havnedirektørene Dekkerhus og Honstad skriver i et svarinnlegg til meg i iLaks 29.2 at de deler det målet, men beskylder meg for å mangle innsikt. Det beror på en misforståelse.
Inneværende år har regjeringen sørget for at losavgiftene reduseres med nær 100 mill. kroner i år, og mest for de skipene som er mest aktuelle for bruk i nærskipsfarten. I tillegg har vi økt muligheten til å gå med farledsbevis, i stedet for los, noe som øker lønnsomheten ytterligere. For gods til bane gjennomfører vi en historisk storsatsing på vedlikehold av jernbane, som vil komme både godstog og persontog til gode, og vi ruster opp godsterminalene.
Samtidig som vi jobber med selve godsoverføringen, må vi forbedre miljøprofilen til hver enkelt transportform, og vi vil prioritere de miljøtiltakene som gir størst gevinst for minst mulig samfunnskostnad. For eksempel: gods skal ikke fra terminal til terminal, men fra leverandør til kunde. I hver ende av en transportkjede står det som regel alltid en lastebil. Så selv om godset flyttes over fra vei til bane/sjø, er det avgjørende – særlig for den lokale forurensingen – at lastebilene er så miljøvennlig som mulig. Derfor har vi skrudd på avgiftssystemet for å gjøre det gunstigere å velge miljøvennlig lastebilteknologi, og vi har satt Enova i stand til å støtte miljøvennlig teknologi. Dette har ført til at blant annet Asko nå har elektriske lastebiler i bestilling.
Jeg tror at Dekkerhus, Honstad og jeg er fundamentalt sett enige: innsatsen for både godsoverføring og for å gjøre alle transportformene mer miljøvennlig må intensiveres. Der mener jeg regjeringen er godt i gang.
