Sjømat Norge har fått utført en konsekvensanalyse av Stortingsmeldingen om havbruk slik den nå foreligger. Analysen tar for seg årene frem mot 2025, og kjører ulike scenarier med utgangspunkt i Havforskningsinstituttets foreslåtte 11 eller tre produksjonsområder, samt scenarier med enten god eller dårlig utvikling i henhold til trafikklys-reglementet til Nærings- og fiskeridepartementet.
Moderat vekst
Planen med tre soner splittes geografisk fra svenskegrensen til Stad, fra Stad til Bodøhalvøya og fra Bodøhalvøya til grensen mot Russland.
Studien er finansiert av Sjømat Norge. Fagsjef Jon Arne Grøttum peker på at veksten i årene fremover i beste fall vil bli moderat.
– For Sjømat Norge er det veldig viktig å få konsekvensutredet det som departementet velger å gå ut med i den høringen som nå kommer. Sjømat Norge har valgt å selv gjøre en jobb på det forslaget som lå i den opprinnelige meldingen. Og vist her ut i fra de konklusjonene som SINTEF og Kontali har trykket at det i beste fall vil bli en svært moderat vekst eller en reduksjon i forhold til det som har vært situasjonen de siste årene, sier Grøttum til iLaks.
Store utslag
I rapporten fremheves det at en oppdeling av kysten i ulike produksjonsområder kan redusere fleksibiliteten og innebærer ulikt potensial for vekst i de ulike områdene. Utviklingen i lusesituasjonen kan også gi store utslag.
SINTEF- og Kontali-beregningene er naturligvis beheftet med betydelig grad av usikkerhet. Men i beste fall vil et scenario med tre soner gi et slaktevolum på vel 1,8 millioner tonn, mens 11 soner vil gi vel 1,75 millioner tonn i 2025, viser beregningene.
Et negativt scenario vil derimot kunne gi et slaktevolum på 1,6 million tonn ved 11 produksjonsområder og omlag 1,55 million tonn for tre produksjonsområder. Begge deler er lavere enn et «referansescenario», med sporadiske MTB-tildelinger, som vi har sett de siste årene.
Slaktevolumet i Norge var i 2015 omlag 1,2 million tonn laks.
