Amøben Paramoeba perurans gir spesielle forandringer i gjellene som betegnes Amoebic Gill Disease (AGD). Disse forandringene skiller seg ut fra andre gjellebetennelser ved at de ofte er veldig begrenset til et område, og man får dermed de karakteristiske hvite slimete flekkene på gjellene, melder Pharmaq Analytiq.
Ved histologi lager man tynne snitt av vevet og ser på det ved høy forstørrelse. Da vil man ved AGD se områder av gjellene der den fine blodkarstrukturen er dekkes av en ansamling med masse celler (se bilde 1 og 2).
Gjelleproliferasjon
Dette kommer av at fiskens gjeller beskytter seg mot amøben ved å danne masse nye celler, og dette kalles gjelleproliferasjon.
Bilde 2 viser nærbilde av et slikt område med gjelleproliferasjon, og man ser da at den fine blodkarstrukturen er intakt. Hvis amøben fjernes ved behandling vil disse gjellene støte av disse ekstra cellene, og gjellestrukturen kan bli helt fin igjen.
Bilde 2. Nærbilde av område i gjellene med proliferasjon. Dvs at gjellene har dannet masse nye celler for å beskytte seg mot amøben. De små hulrommene er slimceller. De små pilene viser to av de intakte kar strukturene som ligger beskyttet under de ekstra cellene.
Store forandringer
– Det er interessant å se hvordan amøben kan gi store forandringer i et område av gjellene mens andre deler av gjellene er helt fine, sier histolog Renate Johansen.
– Dette gjør at fisken fremdeles har gjellevev å puste med, og dermed kan klare seg bra i en rolig oppdrettssituasjon. Amøben lever av å spise bakterier og celler på gjellene, og den er jo ikke tjent med å drepe verten sin, sier hun.
– Det er derfor tydelig at amøben og fisken kan leve sammen så lenge det ikke blir for mye amøber. Når antall amøber blir for stort, og amøben får beite på gjellene lenge nok, kan gjellene bli totalt ødelagt. Da vil fisken vise tegn til sykdom og kan dø av gjelleskadene (Bilde 3). Behandling på et slikt sent stadium vil ha liten effekt da gjellestrukturen er ødelagt.
Bilde 3. Bilde viser flere amøbestrukturer både inni hulrom og utenpå gjellene (piler). Disse gjellene er fra fisk som har gått lenge med amøber i stort antall, og gjellestrukturen er stedvis helt ødelagt slik at man ikke lenger har intakte blodkarstrukturer og man har blødninger i vevet (*).
Skader
Hvis amøben får gå lenge på gjellene og gi langvarige skader kan det også dannes hulrom og ganger der amøbene kan gjemme seg. Bilde 4 viser en amøbestruktur inne i et slikt hulrom (pil, bilde 3). Behandling med ferskvann eller hydrogenperoksid vil da ha dårlig effekt inne i disse hulrommene, og amøben vil kunne overleve behandlingen.
Overvåking av gjellehelsen både med realtime RT-PCR og histologi er derfor anbefalt for å ha god kontroll på om fisken trenger behandling eller ikke.
Bilde 4. Realtime RT-PCR på disse gjellene viste av det var mye Branchiomonas cycsticola, moderat med Paranucleospora theridion og litt amøber. Det histologiske bilde viser store vevsskader med både betennelse, nekroser(piler) og sirkulasjonsforstyrrelser (*). Dette bildet er klassisk for det man kaller høstgjelle-problemer på laks.
Gjellescoring
Når amøben opptrer sammen med andre agens som Branchiomonas cysticola og Paranucleospora theridion får man et mer blandet bilde der man i tillegg til proliferasjon har mer betennelse, vevsødeleggelse og sirkulasjonsforstyrrelser (Bilde 4). Gjellescoring av graden av hvite flekker vil da ofte stemme dårlig med graden av vevsødeleggelse som sees histologisk. Behandling for å fjerne amøben vil da ikke gi noen fullgod effekt. Realtime RT-PCR overvåkning av flere agens enn amøben er derfor viktig for å få et mer helhetlig bilde av gjellesituasjonen.
Norske fiskeoppdrettere er derimot flinke til å følge opp fisken og sette inn tiltak når det trengs. Histologi gir graden og typen av vevskader i gjellene og realtime RT-PCR gir nivået over gjelleagens og det er viktig for å overvåke fiskens gjellehelse.
