– Alle snakker om at de skal satse på næringen, men det skal være bærekraftig. Vi mener jo at vi driver bærekraftig. Men det er definisjonen, til undertegnede og nikkersadelen som står i elvene, den er ikke nødvendigvis den samme, sier Gerhard Alsaker.
Oppdretteren fra Onarheim har egenhendig bygget opp et selskap som årlig produserer 35.000 tonn laks.
“Likes”
– Driver du en politikk der du styrer etter når du får mest “likes” – da får ikke bærekraftdefinisjonen til oppdretterne så mange “likes” som miljøfantastenes. Tuter de med dem, får de flere “likes” eller stemmer, sier han og legger til: – Men de fleste som jobber i næringen har den definisjonen som jeg har.
Den selvlærte praktikeren mener mye av årsaken ligger i vekttall fra høyskoler og universiteter.
– Tre av fire i Norge blir akademikere. Og sistemann vet ikke hvilken side av hammeren han skal holde. Vi har hovedfagutdannede som jobber som røktere, påpeker Alsaker.
Han er på ferie denne uken. iLaks treffer tysnesbuen på telefon fra kanariholmen Tenerife. I solveggen er det glohete 35 grader.
Politisk korrekt
Alsaker er frustrert over den politiske korrekthet som brer om seg.
– Når de er på havet og tar 1.000 tonn makrell i et kast; når skal makrellen klappes på og bedøves før den avlives? spør han, og fortsetter: – Fiskehelse til rensefisken er de nå opptatt av. Den eneste de ikke er opptatt av er laksen. Hvor mange oppdrettslaks en må ta livet for én villaks – det er ikke få.
Les også: – Når det tar fyr i låven, er det ikke om å gjøre å ha stor låve
Hensynet til bærekraft og miljø er det som stopper vekst i Norges lakseproduksjon. Det er også det som driver lakseprisene til stadig nye høyder. De kommer til å gå atskillig høyere innen utløpet av denne stortingsperioden, spår Alsaker.
– Jeg tror på 100 kroner kiloet på enkeltstørrelser. Jeg tror vi kommer høyt opp allerede i andre kvartal i år. Vi så midten av 70-tallet allerede i januar. Vi kan se ti dollar per kilo. Hvis dollaren styrker seg, storfisken blir solgt i dollar, og ti dollar i enkeltmarkeder er jeg sikker på.
Rødt hår
Han snakker på inn- og utpust. I ferievarmen har han fått rikelig av tid til å reflektere. Og han har mye på hjertet.
– Det som irriterer meg er at mange politikere og folk flest utenom oppdrettsnæringen går utenfor boksen og ser inn. Hvem eier denne næringen? Er det bare kakser og milliardærer? spør han, tar en kort pause, før han fortsetter:
– Det er en næring som går rimelig godt. Det er veldig lite akademia. Det er en del halvstuderte sjørøvere. Du kan se på hvem du vil, men om du tar de som eier norsk oppdrettsnæring så er det John Fredriksen, Gustav Witzøe, Helge Møgster, Inge Berg, Alex Vassbotten, Gerhard Alsaker, Olav Svendsen også videre. Det er to ting de har til felles, er ingen av dem har rødt hår, vel forresten Inge Berg har rødt hår, og de har ikke mange vekttall for å si det sånn. Det er ikke vekttallene som ligger til grunn for suksessen.
– For dem som tror at alt skal løses med lang utdanning, dessverre for dem, det er ikke sånn.
– Jeg var sitert i 1994 i et Skretting-magasin på at suksessen i norsk og internasjonal oppdrettsnæring har vært omvendt proporsjonal med utdannelsen til eieren eller ledelsen. Det var i 1994. Jeg tror den står bedre enn noensinne.
Gode folk
Samtidig skynder han seg med å legge til at dette slett ikke er et solospill.
– Selvsagt har mange gode folk med seg, jeg har det og andre også, men det er ikke doktorgrader og voldsomme studier det er. Det kan bli for mye av det gode.
– Hva kjennetegner gruppen som du akkurat har nevnt?
– Jeg vet ikke. Viljen til å ta risiko. Vi har funnet på det selv. Det er ikke andre som skal ta det, lysten til å skape ting selv. Det tror jeg er viktig. Jeg tror de vil bli noe, de fleste jeg nevner. Jeg vet ikke svaret. Vekttall er ett fellestrekk i denne bransjen. Går du til oljeservice er det sikkert mye, det vet jeg egentlig ikke, men jeg antar det er vesentlig flere vekkttall blant suksessfulle gründere der, sier Alsaker som ligger an til å omsette laks for henimot to milliarder kroner i år.
I Alsaker Fjordbruk eier han 100 prosent av aksjene.
Bryggesjauere
– Jeg bruker å dele folk opp i to: De som bruker jordledning og de som bruker lynavleder. De jorder nedover. De har bakkekontakt, sier Alsaker til iLaks.
– Nå er jeg på ferie og har lånt en bok av Carl-Erik (Arnesen, salgssjef i Alsaker Fjordbruk – red. anm.) om bekjennelser fra en som hadde frekventert Aker Brygge. Der var det ikke så mange jordnære folk. De var mest lynavledere, flirer han.
