Først ute var Gustav Witzøe og SalMar, ved lanseringen av sin nedsenkbare havmerd i 2014, basert på teknologi brukt av oljeplattformer på norsk sokkel. I forrige uke offentliggjorde Inge Berg og Nordlaks sine fremtidsvisjoner, med gigantiske oppdrettsskip for oppdrett av laks i åpent hav.
Felles for offshore-merdene/installasjonene til SalMar og Nordlaks er at de er vesentlig mer kapitalkrevende enn dagens tradisjonelle sjømerder.
Det stiller krav til finansiering.
Arbeidskapital
I dag kreves mer finansiering til arbeidskapital i sjøen (smolt og fôr) enn til oppdrettsanlegg for en gjennomsnittlig matfiskkonsesjon. For de nevnte nye anleggene vil stålverdiene koste mer enn arbeidskapitalen i sjøen.
Dyrest er Nordlaks’ havfarm som vil koste mellom 600 og 700 millioner kroner. En årsproduksjon på 10.000 tonn vil kreve en årlig kapitalbinding i levende fisk, biologiske eiendeler, på omlag 300 millioner kroner – for hver havfarm. Nordlaks håper på å bygge tre eller fire slike.
Det kan innebære et kapitalbehov på inntil fire milliarder kroner.
– Er det mer attraktivt å ha lånesikkerhet i biologiske eiendeler enn stålverdier – eller omvendt?
– Først – dette er selskap i en størrelse der vi ikke driver med gjenstandsfinansiering (det vil si finansiering basert på sikkerhet i de enkelte eiendeler) – men der vi baserer finansieringen på selskapenes samlede cash flow. Både SalMar og Nordlaks er av en slik størrelse og kredittkvalitet at de ikke vil ha noen problemer med å løfte finansieringen av de planlagte offshore/havmerder, skriver Anne Hvistendahl, leder for fiskeri- og havbruksseksjonen i DNB, i en epost til iLaks.
Smartest
– Når det er sagt, er det viktige å utnytte bedriftens totale balanse til å skaffe seg smartest mulig finansiering. Det kan også være mulig å benytte seg av kapitaleffektive løsninger som svinger med arbeidskapitalen – eller å utnytte de eksportfinansieringsløsninger som kan hektes på denne type investeringer – i Norge eller andre land, påpeker hun.
Børsnoterte SalMar har en bunnsolid balanse. Frøyaselskapet hadde ved utgangen av september en netto rentebærende gjeld på snaue 2,7 milliarder kroner. Egenkapitalandelen av balansen var 45,9 prosent.
Sikkerhet
– Vi tenker generelt lite på tradisjonelle sikkerheter for denne type selskap – men lånebetingelser og vår posisjon som kreditor har mye å si for den kapital banken må binde og dermed hvilken margin selskapet må betale, fortsetter Hvistedahl.
– Finansiering av offshore/havmerder til de to nevnte selskap vil være attraktivt for både DNB og andre banker innenfor strukturer som nevnt over, legger hun til.
