– Lakselus er primært et sjøaurefenomen. Den oppholder seg i strandbeltet. Kommer villaks fra havet med 30 lus – kanskje det finnes hotspots i havet? Vel, da må vi finne dem, sa Havforskningsinstituttets mest høylydte kritiker, eks-oppdretter Jan Arve Gjøvik fra talerstolen under dialogmøtet i HIs kantine torsdag.
Gjøvik, som tidligere har fått hard medfart av deler av forskningsmiljøet på Nordnes, fikk imidlertid støtte fra forskningsdirektør Karin Kroon Boxaspen under dialogmøtet om lakselus.
– Vi må åpne opp mer enn vi har gjort til nå. Det tar vi inn over oss, sa hun.
Les også: – Vi vet ikke alt, men vi vet noe
Todelt
Diskusjonen her er todelt. Det ene går på HIs lakselusmodell og i hvilken grad den virker. Det andre, og minst like viktige poenget, er formidling av HIs fagkunnskaper i det offentlige rom.
Oppdrettsrådgiver Even Søfteland pekte på at alle kreftene som settes inn i kampen mot lakselus gir store muligheter.
– Vi vet at lus har påvirkning, spørsmålet er graden av påvirkning. Oppdretterne bruker opp til seks kroner kiloet til avlusning. Derfor er lusen et potensial – ikke en utfordring, sa Søfteland.
Han la til at lusekampen har gitt en voldsom investeringsvilje i næringen.
– Jeg tipper at bare her i Hordaland i år investerer vi en halv milliard i ikke-medikamentell behandling.
Les også: – Fagpersoner møter kritikk med CV’er istedenfor nysgjerrighet
Achilles-hæl
Kommunikasjon er en achilles-hæl i høyblokken ute på Nordnes.
– Aftenposten søker nå etter ny forskningsjournalist. Og denne må være flink, fordi de sier at forskerne leverer absurd dårlige manus, sa havforsker Bjørn Olav Kvamme. – Vi jobber med dette og har også vår egen kommunikasjonsavdeling, la han til.
Men selv om havforskerne selv var både selvransakende og kritiske til egne kommunikasjonsevner, var det ikke alle av debattantene som så på det som et uoverstigelig problem.
– Det er en kommunikasjonsoppgave å skrive en forskningsrapport. Det er den viktigste kommunikasjonsjobben, sa Erik Sterud, fagsjef i Norske Lakseelver.
Men Sterud var med det synet en ensom svale.
Les også: – Vi har et problem med forskere som ikke går i rette med sjarlataner
Riktig kommunikasjon
– Det er utrolig viktig med god forskning – og god kommunikasjon av forskningen, oppsummerte seksjonssjef Friede Andersen i Mattilsynet.
Blant de nær 200 fremmøtte på dialogmøtet torsdag glimret imidlertid de fleste av de store oppdrettselskapene med sitt fravær. Med et hederlig unntak. Den oppdrettsbedriften som satser ubestridt mest på kommunikasjon i landet, Marine Harvest, satt med tre utsendinger på første benk.
De har forlengst sett verdien av riktig kommunikasjon.
