Hardangerfjorden, Langenuen, Bjørnefjorden, Osterfjorden. Blå og røde observasjoner av luselarver flyter rundt i fjordarmene på Vestlandet. Ørjan Karlsen viser frem sine imponerende animerte grafiske datamodeller. De er basert på forsøk og observasjoner flere år på rad og modellerte klasser av lakselus.
– Det er en helt klar sammenheng mellom utslipp og påslag på villfisk, sier luseforskeren ved Havforskningsinstituttet (HI).
Modeller
Men det er modeller, matematiske beregninger og antakelser, ikke ubestridelige faktum. Og akkurat det er årsaken til dagens diskusjonsmøte ved HI.
– Vi mener modeller er nødvendig for å predikere smittepåslaget langs kysten. Vi mener også at modellene treffer rimelig godt på dose og effekt på villfisk, sier Karlsen.
Men det er gjennom meningsytringer og reportasjer i havbruksmediene sådd tvil om verdien av overvåkningsprogrammet for lakselus. Debatten om effekt og bekjempelse av lakselus går høyt mellom nøkkelpersoner i og rundt landets oppdrettselskaper.
Omdiskutert
– Lusegrensen, som har vært mye omdiskutert, har stimulert arbeidet til ikke-medikamentelle lusemidler, sier Friede Andersen, seksjonsleder fisk og sjømat, ved Mattilsynet.
– Er hensynet til villaksen det største begrensningen for laksenæringen? Jeg mener nei. Den viktigste begrensningen er av hensynet til oppdrettsfisken, sier hun.
– Vi registrerer den diskusjonen som pågår i media. Og den er ganske skremmende. Det er mange som kommer med bidrag til lusediskusjonen, men altfor ofte ser vi fagpersoner møter kritikk med CV’er istedenfor nysgjerrighet, sier fagsjef Jon Arne Grøttum ved Sjømat Norge.
– Jeg forstår at HI har en krevende oppgave, det er ikke enkelt. En greier ikke å håndtere en gitt mengde lus i en vannmasse. Det er ikke metoder for det. Derfor har vi vært klare overfor departementet at dette legger premissene for norsk havbruksnæring, og vi trenger alle gode fagmiljøer for dette. Jeg tror også at næringen er tjent med at det utvikles alternative faglige modeller, sier han videre.
Ingen effekt
Jan Arve Gjøvik, den fremste kritikeren av Havforskningens lusemodeller, er også blant innlederne idag.
– Vi har et problem med lakselus, innleder han. – Men vi har ingen påvisbar effekt på villfisk. Vi har en veldig lav copepodittmengde, for lav til å påføre skade på villfisk. Også er det samtidighetsprinsippet: Hvorfor smittes ikke sjøaure og villaksen samtidig?
– Vi må ha en hyptosedugnad. Hvordan smittes villksen av lus i havet? spør han.
