Det er de lokale oppdretterne som har tatt initiativet til produksjonen av leppefisken berggylt.
– Bakgrunnen er at aktørene i regionen her har en oppfatning av at berggylt er en effektiv lusespiser. De har kjørt forsøk med rognkjeks som ikke har innfridd, og har 40 års erfaring med bruk av villfanget leppefisk, sier daglig leder Halvar Hovland i Havlandet Marine Yngel, til Sysla.
450.000 fisk til neste vår
Selskapet, som holder til i Florø, drev tidligere med torskeoppdrett. Det gamle torskeanlegget huser nå berggylt i stedet.
– Vi hadde gjerne sett at vi kunne fortsette å lage torsk også, men jeg er glad for at vi har fått en sjanse til å produsere berggylt. Det er et produkt som er veldig etterspurt, fisken gjør en viktig jobb, sier Hovland.
Mellom 20 og 30 millioner har de syv oppdretterne som står bak Sunnfjord Rensefisk investert i leppefiskproduksjonen til Havlandet Marine Yngel, skriver NRK.
I oktober ble de første 100.000 lusespiserne levert fra Solund i sør til Bremanger i nord. Neste utsett skjer om tre uker, og i mai neste år er planen å levere 450.000 fisk.
Nummer to som prøver seg
Mens antall oppdrettere av rognkjeks nærmest har eksplodert det siste året, er det få som har prøvd seg med berggylt. Kun Marine Harvest driver med oppdrett av leppefisken fra før.
– Jeg tror at det på sikt vil komme flere oppdrettere av berggylt også. Men jeg tror vi som produserer i dag må dokumentere at vi klarer store volum før det kommer flere. Vi vil ikke få samme eksplosjon i antall aktører som med rognkjeks.
– Hvorfor ikke?
– Produksjonskjeden er lengre, og berggylten må ha levende fôr. Jeg tror færre ønsker å gå i gang med det.
FAKTA
- De som har investert i Sunnfjord Rensefisk er E. Karstensen Fiskeoppdrett, Marø Havbruk, Flokenes Fiskefarm, Sandnes Fiskeoppdrett, Landøy Fiskeoppdrett, K. Strømmen Lakseoppdrett og Sulefisk.
- Det er Sunnfjord Rensefisk som har gitt Havlandet Marine Yngel i oppdrag å produsere berggylt.
- Havlandet Marin Yngel ble etablert i 2000 for å produsere torskeyngel til Havlandet Havbruk og andre selskaper i bransjen.
Vil tjene penger på sikt
Selskapet hadde i fjor en omsetning på 7,8 millioner, opp fra i underkant av 2 millioner i 2013. Resultat før skatt ble på minus syv millioner.
Hovland regner med de må opp i en produksjon på 500.000 fisk før de tjener penger på produksjonen. Dit kan de komme til neste år.
– Det er ikke likegyldig hvordan en bekjemper lusen. At en gjør det på en biologisk måte betyr også noe med tanke på markedsaspektet for norsk oppdrettslaks. Jeg tror det vil bli en anerkjent og viktig måte å bekjempe lus på, sier han.
Ikke lønnsomt med torsk
Hovland mener erfaringen med oppdrett av torsk er nyttig nå som de er i gang med en ny art.
– Vi bygget oss opp gradvis over ti år, og var oppe i 11 millioner fisk i løpet av et år da vi var nødt til å gi oss. Etter hvert som en får mer kunnskap, øker også produksjonen.
– Hvorfor er torskeoppdrett så vanskelig å få til?
– Det handler mye om markedet. Til syvende og sist får du ikke betalt merverdien sammenlignet med villtorsken som du tar opp av havet. Torskeoppdrett er ikke så krevende rent biologisk med kunnskapen vi har i dag. Det tok oss ti år som nasjon å bygge den kunnskapen, og i dag er det økonomiske og ikke biologiske argumenter for ikke å drive med det.
