Lusesituasjonen i år er bemerkelsesverdig god. Faktisk er det kun tre fylker som nå er over det grønne målet om 0,2 lus per fisk: For Nordlands vedkommende er det bare såvidt, for problemfylkene Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag ser det atskillig verre ut.
De regionale forskjellene er voldsomme og bemerkelsesverdige. I Finnmark, Troms, Rogaland og Agder er det knapt på lus på fisken nå.
I et gjennomsnittsperspektiv ser det bra ut. Et uvektet gjennomsnitt viser at det nå er 0,24 lus per fisk – godt innenfor den av myndighetene lovlige satte lusegrense.
Men gjennomsnittsperspektivet er ikke alltid et nyttig verktøy. En kan som kjent ikke krysse en elv som i gjennomsnitt er en meter dyp, dersom den er grunn ved breddene og brådyp på midten.
Resistens
Sunnmøre strever, Nordmøre tømmes for fisk, deler av Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag er i trøbbel. Årsakene til lusevanskene kan være mange: For seint ute med å iverksette tiltak, noen lokaliteter har større utfordringer enn andre, legemidler som ikke fungerer som forventet, samt tekniske utfordringer.
Sturla Romstad, pensjonert Mattilsynsmann fra Ytre Namdal, er klar på hva han mener er det største problemet, særlig i hans hjemfylke.
– Det henger sammen med resistenssituasjonen. Nå kjenner jeg ikke Møre og Romsdal så inngående, men jeg kjenner Nord-Trøndelag ganske godt, og her er det veldig utpreget resistens mot alle kjente midler, sier han til iLaks.
– Men resistensproblemet gjelder for mange deler av landet; er det særlig ille i Nord-Trøndelag?
– Det er nok det, spesielt i Ytre Namdal. Det var dette området som tidlig utpekte seg i utviklingen av resistens. Hydrogenperoksid ble for eksempel først tatt i bruk i Vikna-området, i 2009. Det er det området som først har vist dårlig effekt. Nå har en selvfølgelig lusespyling også videre, men det er ikke den effekten som en har av medikamentell behandling, påpeker han.
Ny tilnærming
– Jeg vil tro at det kommer nye ting på banen, blant annet utsett inne i fjorder med mer ferskvann. I et anlegg er det ikke slik at det er 0,5 (lus per fisk – red. anm.) over hele anlegget, det er alltid noen deler som har mye høyere.
Romstad tar til orde for en ny tilnærming til luseproblemet.
– Å hindre formering av lusen må være målet. Det betyr tidlig utsett av skjørt og hindring av påslag. En må ha en strategi om hindring av påslag av lus, istedenfor en strategi om å holde nivåer av lus innen en viss grense, mener han.
– Det er rikelig at formeringspotensiale ved 0,5 lus. I Nord-Trøndelag og Hardanger, for eksempel, er det tett mellom anlegg og med det økt risiko for resistensutvikling, sier han til iLaks.
Lusestrategi
– En har ikke hatt en strategi for å hindre lusen å formere seg. En del ferskvannsfjorder har seks til åtte måneder i året uten lus. Har en også lukkede anlegg i korte perioder, kan det redusere perioden for eksponering mot lus. Det er det som er planen for Nord-Trøndelag. En må korte ned periodene i områder med sterk lusesmitte, sier Romstad og legger til: – Å drive med lusesmittebehandling når en har nådd 0,5 lus har slått feil – i Norge, Skottland og Færøyene.
Romstad er med det på linje med Marine Harvests lusestrategi.
Les også: – Vi må stå sammen og sikre et lavere lusepress
– Ja, jeg er veldig enig i den. Jeg tror nok det er det som er veien å gå fremover, avslutter han.
