Skaala og co skriver at jeg har misoppfattet artikkelen på flere punkt. Jeg gir dem rett på ett:
I resultatkapittelet vårt går det klart fram at svært få sjøaurar kjem tilbake til elva etter første sommar i sjøen, og at hovudmengda kjem tilbake etter to og nokre etter tre år.
Jeg gikk uten videre ut fra at sammensetningen av tilbakevandrende sjøaure burde ha en normal fordeling, med flere rekrutter enn eldre fisk. Når jeg nå blir minnet om at beregnet overlevelse gjelder kohorter (årsklasser), som dessuten ble målt stort sett på andregangs oppvandrere (og litt på første- og tredjegangs), blir plutselig overlevelsen ikke usedvanlig lav. Forfatterne av artikkelen diskuterer sine funn i forhold til Burrishoole og Vardneselva, der overlevelsen til førstegangsvandrerne ble beregnet til henholdsvis 11-32% og 37%. I Burrishoole falt overlevelsen første sommer til 1,5 – 10% etter 1989, etter at vi hadde fått et gjennomgripende økologisk regimeskifte i hele Nord-Atlanteren som reduserte sjøoverlevelsen kraftig for både sjøaure og laks.
Les også: – Gjøvik har misforstått det meste
La oss ta utgangspunkt i 10% overlevelse første sommer. Da er vi straks nede på 3,6% etter andre sommer, og 1,3% etter den tredje. En kohortanalyse utført på samme måte som i Guddalselva ville altså gitt et resultat i størrelsesorden 3-4%. Hadde vi startet med 5%, som måles år om annet i Burrishoole, hadde vi endt opp med 1,5-2%, som er omtrent likt med det Skaala og co beregnet.
Fangstfella selekterte vekk stor gytefisk
Forskerne har ikke registrert oppgang av førstegangs oppvandrere i fella, og dessuten få tredjegangsfisk og ingen fjerdegangsfisk eller eldre. Hvor ble det av disse fiskene?
Førstegangsvandrerne kan muligens ha stått uoppdaget i fossekulpen, lenger nede i brakkvannssonen eller i andre elver. Tredje og fjerdegangsvandrerne (og eldre) har hatt problemer med å komme seg gjennom den trange kalven i fella, som har en åpning på 7 cm. Det er åpenbart problematisk for sjøaure større enn 60 cm å presse seg gjennom.
Etter at fella ble installert i 1999, har altså felleseleksjonen hindret oppgang av stor gytefisk som kunne bidratt til å øke produksjonen av sjøauresmolt. Det må da forventes en gradvis nedgang i egglegging, smoltutvandring og oppvandring av eldre fisk. Det er faktisk en bragd at bestanden har holdt seg så godt som den har gjort.
I 2015, da sjøauren kunne gå opp den nye trappa, økte oppgangen ca 50% sammenlignet med de foregående årene. Forhåpentlig var en del av disse større fisk. I store sjøaureelver som for eksempel Saltdalselva, er hovedbidragsyterne til eggleggingen fisk på 5 til 12 år. Slik fisk var inntil 2015 utestengt fra Guddalselva.
Feilkilder og ufullstendig rapportering
Hovedmengden eller storparten er lite presise uttrykk i en vitenskapelig publikasjon. Det er en selvfølge at nøyaktig antall skal oppgis for førstegangs- og andregangs oppvandrere osv. Metodekapittelet beskriver innsamling også av andre data, som heller ikke er rapportert. Det står at strekningen nedenfor fossen/fella ble undersøkt av dykkere i gytesesongen, men det er ikke oppgitt om eller hvor mye fisk de fant her, og heller ikke om den var finneklipt. Likeledes står det at fiskere tok fisk i kulpen nedenfor fossen, men det er ikke oppgitt hvor mange, eller om antallet inngår i totalt antall oppvandrere.
Overlevelsen var 1,2% som et gjennomsnitt for alle grupper og alle år, men merkelig nok 1,8 og 3,4% for henholdsvis ubehandlet og behandlet gruppe. Hvorfor har begge disse forsøksgruppene høyere overlevelse enn grupper som ikke inngikk i forsøket?
Dersom sjøauren produsert i Guddalselva har en høy andel streifere til andre elver, vil gjenfangster i selve Guddalselva gi et helt misvisende bilde av overlevelsen. Det finnes ingen data som kan brukes til å sjekke effekten av streifing.
Ettersom hovedmengden av oppvandrerne hadde vært i sjøen 2 eller 3 somre, og førsteårsoppvandrerne var i mindretall, er dette en demografisk ubalanse som burde vært utforsket, diskutert og forsøkt forklart. Hva kan årsaken være til denne mangelen på nysgjerrighet? Kan det være at videre undersøkelser av dette fenomenet ville avslørt at datagrunnlaget for artikkelens konklusjoner om eksepsjonelt lav sjøoverlevelse ikke holdt mål?
Relativ overlevelse på behandlet og ubehandlet fisk
Data oppgitt i artikkelen kan ikke benyttes til å beregne reell årsklasseoverlevelse, og heller ikke overlevelse den første, andre og tredje sommeren. Relativ overlevelse, altså forskjellen i overlevelse for sjøaure behandlet med antiparasittmiddel og kontrollen, kan imidlertid være korrekt beregnet. Men heller ikke dette er hevet over tvil.
Det ble merket henholdsvis 704 med antiparasittbehandling og 1306 uten i 2004 og 2005, og 24 og 23 ble gjenfanget i 2005 og 2006. Årsklasse 2004 hadde en overlevelse på 2,5% og årsklasse 2005 på 1%. Det er en tilsnikelse at forfatterne ikke oppgir separate overlevelsesdata for de 2 gruppene for begge årsklasser. Unnlatelsen er begrunnet med at antallene var for små til å gi statistisk sikre resultat. Slik data er presentert, er det umulig for en leser å vurdere om data støtter forfatternes tolkning.
Lakselus i ferskvann
Skaala og co skriver videre:
Grunnen til at vi ikkje rapporterer infeksjonsnivå på fisk som blir fanga i elva, er sjølvsagt at lakselus er ein marin parasitt som ikkje lever i ferskvatn, slik at når auren vandrar inn mot ferskvatn og opp i elva, slepp parasitten taket i verten. Registrering av lus på aure som avlusar seg i små elveutløp kan ikkje gjerast i vassdrag som Guddalselva. Dette er alminneleg kjent, og å bruka talet på lus på fisk fanga i Guddalselva som grunnlag for rådgjeving ville difor vera fagleg feil og det ville føra forvalting og politiske styresmakter bak ljoset.
Skal vi trekke en slutning om at alle rapporter om lus på sjøaure som periodisk oppsøker ferskvann for å avluse seg er verdiløse? Det foreligger en lang serie rapporter om det som med et tendensiøst uttrykk kalles prematur tilbakevandring, og som er brukt til å overbevise forvaltning og myndigheter om (oppdretts)lusas herjinger.
På HIs hjemmeside står dette om lusas overlevelse I ferskvann:
Når laks som er fisket i elv har lus, blir det ofte sett på som et tegn på at fisken nylig har kommet opp i elven, men forsøk i laboratorium viser at lakselus kan holde seg på laksen opp til 14 dager etter at denne er flyttet til ferskvann. https://www.imr.no/temasider/parasitter/lus/lakselus/90680/nb-no
Det hadde selvfølgelig vært mulig å sjekke fisken i Guddalselva for lus, på samme måte som de gjorde i 4 av naboelvene:
In each sampling, 15 anadromous brown trout from each river were collected, total fish length measured, and the numbers and developmental stage (copepodites, chalimus larvae, preadults and adults) of lice were recorded while the fish were sedated with benzocaine.
Fagfellevurdering – kvalitetssikring eller disiplinering?
Nå er jeg ikke med i det gode selskap, men hadde jeg hatt artikkelen til fagfellevurdering, ville jeg sendt manus tilbake til forfatterne med krav om at de skulle gjøre rede for spørsmålene stilt ovenfor. At en vennligsinnet fagfelle slapp artikkelen gjennom, betyr bare at både den som vurderte og den som ble vurdert tilhører samme familie av folk som mener det samme. Kanskje fagfellevurderingens viktigste funksjon er å opprettholde disiplin innad i rekkene, ved å sørge for at utidig forskning med alternative forklaringer ikke blir publisert?
