AkvaDesigns lukkede merder har fremvist gode resultater på tilvekst, overlevelse, fôrfaktor og lus. De kommende år vil virksomheten bli skalert opp.
– Vi har organisert aktiviteten gjennom forskjellige selskaper for å få det synliggjort. AkvaDesign er selskapet som sitter på patenter, rettigheter, konsesjoner og lokaliteter. AkvaDesign Systems driver med det tekniske og leier ut merder. Akvafuture heter det selskapet som driver med oppdrett. Det er det selskapet som skal stå ansvarlig for driften av FoU-konsesjonene, forklarer Anders Næss til iLaks.
Gule plastringer
Det nye oppdrettselskapet Akvafuture ble etablert i fjor høst. Næss er daglig leder og primus motor for det innovative AkvaDesign-systemet.
– Vi holder nå på med utvikling av nye flyteringer i betong i tillegg til de gule plastringene vi er kjente for. Vi ser at mye av anvendelsene av de lukkede merder kommer til å skje inne i fjordene, sier han og påpeker at dette krever robuste løsninger, ikke minst knyttet til is.
– Betongmerdene blir koblet sammen til ett kompakt anlegg, litt samme oppsettet som de game stålmerdene, forklarer Næss.
– Det er i Brønnøy kommune vi inntil videre har hovedaktiviteten. Så er vi i sluttfase for å få godkjent lokalitet. Den er godkjent av sektormyndigheter, og vi regner med at Nordland fylkeskommune har dette avklart i løpet av noen dager eller uker.
Tre konsesjoner
– Det er tre konsesjoner på 780 tonn MTB (Maksimal Tillatt Biomasse – red. anm.) i hver. Så er vi deleier i et selskap som heter Aquaculture Innovation, der har vi gjort våre tester til nå. Her har vi en konsesjon, utdyper han.
AkvaDesign har kjørt en rekke tester for å kartlegge mulighetene som ligger i denne produksjonsformen.
– Vi har satt ut smolt på ulike tidspunkter, kjørt den videre i lukkede og åpne anlegg. Vi har kjørt Megasmolt, som er vårt varemerke på postsmolt eller storsmolt, og vi har tatt inn vanlig laks fra åpne anlegg som det var lus på, til en lukket merd. Det var et interessant forsøk i seg selv. Etterhvert dør lusen ut. Når du ikke får påfyll av ny lus, dør den ut. De må finne hverandre for å reprodusere. Sånne ting vi har gjort ved siden av, sett på lusesmitte og lusespredning.
Næss tror avfall fra anleggene kan bli en viktig og verdifull ressurs.
– Risikoen er redusert for rømming, og vi skal jobbe mer med utslipp på de nye konsesjonene. Da får vi et mer kommersielt volum av både produksjon og avfall. Slammet kan brukes til å erstatte fossilt brennstoff, for eksempel for mer miljøvennlig produksjon av betong, for biogass som energi, en kan bruke det som gjødsel og bruke det til ny biologisk produksjon – som igjen kan bli fôr. Vi ser på flere anvendelsesområder.
Eget fag
– Fosfaten er det viktig å ikke brenne opp, understreker han. – Slam er et eget fag. Her samarbeider vi med de som er i vannbehandlingsbransjen.
Her streifer en innom mange forskjellige fagfelt. Næss har sin bakgrunn med en master of science i akvakultur i Trondheim, og var tidligere på SINTEF. Han er opptatt av at han har med seg et godt team.
– Jeg har veldig flinke folk rundt som bidrar for å få frem de tekniske og biologiske resultatene. Vi har blant annet jobbet et år med Force Technology, for å være sikre på at dette skal tåle de kreftene det vil bli utsatt for, med belter og bukseseler. Det er viktig at anleggsertifisering er riktig satt opp med anlegg og fortøyninger.
På salgssiden har AkvaDesign innledet et samarbeid med en av vaktbikkjene for tradisjonelt lakseoppdrett i åpne merder, en tidligere Liverpool-spiller.
– Vi har en fin dialog med Vegard Heggem, som er den eneste vi har prøvd av laksen ut i markedet. Der ligger en fin symbolikk. De er ikke negative til havbruksnæringen, men en brobygger, og har kommunisert hva det faktisk angår.
– Det er flere supermarkedskjeder og restauranter som er villige til å betale en prispremie for økologisk produsert laks. Er dette et spor dere ser på?
– Jada, det gjør vi, sier han og tar en kort pause.
Konkurransedyktige
– Det er viktig at det fokuset på lus alle prater om, er det som må løses. Her tror jeg det er mange løsninger. Lukket merd er kanskje den beste, men jeg tror lukkede merder må være konkurransedyktige, det må kunne effektivisere og utnyttes i hele produksjonskjeden fra settefisk og matfisk. En må ikke bare tenke at lukket merd skal ta lus, selvfølgelig er det viktig med lus. Produktet må kunne stå seg på de prisene som er på vanlig laks, men vi tar gjerne i mot bedre betaling sier Næss til iLaks.
– Og det er for tidlig idag?
– Ikke nødvendigvis, men vi flytter nå beregningene våre fra Excel og småskalproduksjon og over i et kommersielt storskala lukket anlegg. Vi må ha flere merder samtidig, lære av det og sette det sammen til større anlegg slik at en får reelle tall over tid. Vi må benchmarke mot sånn næringen drives idag. Vi ser allerede at den lukkede merdteknologien gir nytteverdier. En kan sette ut nullåringer på høsten, og få bedre drift, en kan sette ut vårsmolt og få bedre drift. Vi kan ta fisken frem til slakt, eller Miljølaks som vi har varemerkebeskyttet og kaller denne fisken, og ta ut gevinster. Vi må se litt stort på det. Vi kan i større grad gi fleksibilitet i produksjons-syklusene og for eksempel styre bedre når fisken skal inn på slakteriet, få en jevnere produksjon. Vi må løfte det et hakk forbi lus. Vi vet at med den driften vi har nå, så får vi ikke lus. Og så er det å utnytte det videre.
