– Vi bruker ordet «bærekraft» feil

Nyheter
715

Oppdrettskonsulenten er førstemann ut under paneldebatten i regi av Global Sustainability Summit i Bergen fredag.

– Hva tror du det er det største problemet med fiskeoppdrett idag? utfordrer ordstyrer Siri-Lill Mannes.

– Det største problemet idag er politikerne. Jeg føler at hver gang de snakker til oss begynner de med at næringen ikke er bærekraftig. Jeg mener de tar feil. Totalt feil, sier Søfteland.

«Bærekraft»
Tonen er satt. Han har alle i storsalen på konferansehotellet Radisson Bryggen sin oppmerksomhet.

– Jeg mener vi bruker ordet «bærekraft» feil. Vi bruker det hver dag, og mange av dem som bruker det vet ingen ting om bærekraft. Hvor er nullpunktet og hvor er fremtiden? spør han.

– Jeg tror dette blir en kamp mellom grupper, og ser ingen løsning på det.

Søfteland mener norsk oppdrettsnæring i høyeste grad er bærekraftig.

Solid
– Det er solid og bærekraftig idag. Det vi har gjort i Norge de siste 30 år har vært et godt produkt, og noe av det beste er det offentlige rammeverket. Jeg snakket nylig med en lakseimportør i utlandet, og spurte ham: Hvorfor har dere begynt å importere fisk fra Norge. Dere har et godt rammeverk. Det er 50 prosent av produktet, resten er markedsføring, sa han.

Harald Sveier, teknisk direktør i Lerøy Seafood Group, ser en annen flaskehals.

– Jeg mener vi er på et nivå nå der at om vi skal vokse, trenger vi areal. Vi trenger areal til å produsere laks, vi trenger areal til å produsere fôr, areal til å produsere alger. For å få fôrråstoff må vi gå lenger ned i verdikjeden. Vi har store biomasser å høste på, men da må vi tenke nytt, mener han.

Renommé
Stortingsrepresentant og partileder i valgvinneren Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, er slett ikke enig med Søfteland.

– Jeg synes lakseoppdrett er en imponerende industri, men den har litt å jobbe med. Heldigvis har vi politikere til å påvirke. Jeg mener oppdretterne bør være glade for det. Den må være bærekraftig, og jeg tror på god fremtid.

– Problemene er knyttet til lakselus, avfall og rømming. De kommer igjen – år etter år. Industrien risikerer kontinuerlig sitt rennomé på dette. En må være mer ambisiøse. Dere må ha vilje til å ta ansvar og levere på reelle løfter – og ikke rømme fra dem år etter år, sier han.

Tvang
– Det er to alternativer: Politikerne tvinger dere til å gjøre det eller dere gjør det selv, sier Hansson.

– Politikere kommer med tomme ord, kontrer Søfteland, med dårlig skjult adresse til fiskeriministerens svulstige 2050-visjon.

– Vi er gode på tomme ord, men vi er tydeligvis uenige om den underliggende rolle for politikere. Et hvert samfunn må ha rammeverk som er akseptabelt, mener Hansson.