Hun setter økologi og resursforvaltning i et perspektiv umiddelbart. Line Gordon, assisterende professor ved Universitetet i Stockholm, presenterer en grafisk oversikt over menneskers snittalder de siste 100.000 år. Den er, mesteparten av tiden, lav og dels svært variabel.
– Det er kun de siste 10.000 år som har vært relativt stabile, sier hun og viser til sykdommer, sult, flommer og andre naturkatastrofer i perioden før. Verdenskriger, pest og annen elendighet til tross, snittalderen er forbløffende jevn – og relativt sett høy – i de siste 10.000 år av historien.
Regimeskifter
Gordon er stand-in for professor Johan Rockström, direktør ved Stockholm Resilience Centre ved Universitetet i Stockholm. Hun har arbeidet ved senteret siden oppstart i 2008, og kjenner stoffet inngående. Gordon drar de store linjene, og utfordrer de fremmøtte ved Sustainable Growth Summit 2015 i regi av NCE Seafood Innovation Cluster.
– En av de største risiki vi har er det vi kaller tipping points og regimeskifter. Regimeskifter, som kommer etter tipping points, endrer dynamikken i et system, gjør det vanskelig å komme tilbake, sier hun, og viser eksempelvis til det regimeskifte som skjer ved ødeleggelse av koralrev – det rammer økosystemet i havet.
Et annet, og vesentlig mer omtalt, er klimaendringer. Mange av disse endringene skjer ved menneskelig påvirkning.
– Vi har ikke lengre så mange store skoger og savanner. 11 prosent av jordens overflate er urørt mark – og en god del av dette ligger ved ørkener og nær polene.
– Hvor mye av jordens overflate er dyrket mark? spør hun retorisk, før hun selv svarer: – Over 40 prosent, og da regner jeg både dyrket og beitemark. Jordbruk er i særklasse den største bruker av ferskvann, sier Gordon, og drar frem storfeproduksjon som særlig vannintensiv matproduksjon.
Overfiske
– Jeg har primært arbeidet med jordbruk, men jeg har gode kolleger som har undersøkt fiskeri og havbruk. Verdens globale fiskebestand er et klart eksempel på tap av biodiversitet. Den er preget av overfiske, økt innsats, men også dypere fangst av pelagisk fiskeri, samt økt fangst av bunnfisk.
– Et annet element er at når en har fisket ut en bestand, flytter en innsatsen/fangsten over til en annen.
Gordon peker også på eierkonsentrasjon som en utfordring: De ti prosent største selskapene står for 38 prosent av fangsten og utnyttelsen av fisken. Og noen av sjømatkjempene er flinkere enn andre til å tenke bærekraft.
– Hos noen møter en motstand og uvitenhet mot bærekraft, sier hun. Det gjelder særlig selskaper som Maruha, Pescanova, Nissui, Kyokuyo og Dongwon. I motsatt ende av skalaen er tre selskaper: EWOS, Skretting og Marine Harvest.
– Som en ser gjør norske det bra i denne oversikten, legger hun til.
Biodiversitet og motstandsdyktighet
En annen utfordring for bærekraft er det faktum at vi spiser stadig færre mattyper.
– Hvis jeg skal kjøpe frokostblandinger er det et enormt utvalg i butikkene. Det er hundrevis å velge mellom. Men i bunn og grunn inneholder disse de samme ingrediensene – sukker og mais.
Hun henvender seg til storsalen på Radisson Blue på Bryggen i Bergen, hvor det sitter en rekke toppledere for større sjømatselskaper:
– Vi må se på oss selv som forvaltere av hele planten – ikke bare som produsenter av mat.
Gordon understreker at alt det følgende er flettet sammen – fattigdomsbekjempelse, sult, helse, utdannelse, likestilling, rent vann, fornybar energi, sysselsetting og økonomisk vekst, innovasjon og infrastruktur, redusert ulikhet, samt livet på land og livet i havet.
– Og alle disse er knyttet sammen med matsektoren, påpeker hun.
