En FSB-offiser samler inn passene. Sammen med direktøren i Russian Aquaculture, Nikita Paderin, sitter en reporter fra nettmagasinet Slon.ru i båten. Oppdrettsanleggene ligger i elva Ur, nær utløpet til Barentshavet, en halv time med bil og en time med båt fra Murmansk. Dette er et militært område, alle turer må forhåndsgodkjennes av etterretningsorganisasjonen FSB (tidligere KGB).
Les også: Dumpet råtten laks i ødemarken
Skipskirkegård
Lokaliteten har 12 bur og en lekter. Ingen infrastruktur på land, med unntak av antennen for å koble til internett. Kysten er livløse, forblåste klipper. Her bor tre-fire ansatte i turnus for å fôre opp fisk. Lønnen er god, etter Murmansk-standard, men å sitte på en lekteren er kjedelig. Nylig ble tre utvist for drukkenskap, innrømmer Paderin.
Nordflåtens tilstedeværelse er merkbar. Fraktebåter med fôr til merdene kan bli forsinket i flere dager. I nærheten ligger den nedlagte militærbyen Port-Vladimir. En gang bodde det 2.000 mennesker her, men i 1990 forlot alle. I direkte siktlinje fra anlegget ligger en skipskirkegård.
Nettverk
Selskapet har, om noe, kanaler for innflytelse.
Russian Sea ble grunnlagt i 1997 av forretningsmannen Andrei Vorobiev. Hans far, Yuri Vorobiev, var den første nestleder i departementet for krisesituasjoner. Ifølge Forbes Magazine hadde forretningsmannen gode forbindelser til St. Petersburg tolldistrikt, og varer kunne fortolles daglig, mens det for andre tok flere dager. Over tid har selskapet blitt Russlands største importør av fisk, og Vorobiev jr gikk inn i politikken.
Først ledet han fraksjonen «Forente Russland» i Statsdumaen, deretter ble han utnevnt til guvernør i Moskva-regionen. Virksomheten drives av broren, Maxim Vorobiev. I 2011 fikk han en ny medinvestor, Volga Resources, eid av milliardæren Gennady Timchenko. Den styrtrike oljetraderen skal ha gode forbindelser til president Vladimir Putin.
Senere, i frykt for vestlige sanksjoner, har eierposten blitt overført til Gleb Frank, sønn av tidligere samferdselsminister Sergej Frank.
To aktører
I 2007 kjøpte Russian Sea flere ørretanlegg i Karelen. I 2011 fikk selskapet hånd om ni lokaliteter for laks i Barentshavet. Russian Sea investerte 2,8 milliarder rubler til subsidiert rente (havbruk er en prioritet for Russland), kjøpte bur, lektere og 1,2 millioner laksesmolt.
Den eneste konkurrenten, Russian Salmon, begynte forsiktig i 2007 med 300.000 smolt.
I Russland er det bare to selskaper som er interessert laks. Det er flere årsaker til det.
Havbruk krever betydelige investeringer, blant annet til infrastruktur.
– Lokalitetene er ofte i avsidesliggende områder. Vi må bygge veier, og trekke strøm, sier Alexey Aronov til Slon. Aronov er administrerende direktør i foreningen av industrielle og kommersielle fiskeforetak.
Kapitalkrevende
– Det er kapitalkrevende og det er ganske risikabelt: Russland har ikke erfaring med lakseoppdrett, teknologi, kunnskap og spesialister. I Norge tok utviklingen av næringen flere tiår, påpeker han.
En annen grunn er administrative barrierer, samt at det er kun Barentshavet og Kvitsjøen som er egnet for oppdrett av laks. For å drive forretninger her, bør en være i stand til å samarbeide med grensetropper av FSB og Sjøforsvaret.
Det kan ikke alle investorer gjøre.
