Den kombinerte mel- og fiskefôrfabrikken Havsbrún produserer cirka 100.000 tonn fiskefôr årlig. Fabrikken i Fuglafjordur kan øke til cirka 150.000 tonn med en relativt beskjeden utvidelse.
Største del av fôret blir solgt på Færøyene, men Havsbrún har også eksportert til andre lakseproduserende land. I 2005, på slutten av ILA-krisen i landet, ble eksempelvis 25.000 tonn eksportert til Norge.
Les også: – Vi har ledig kapasitet
Differensierer
– Den filosofien vi har kjørt er å differensiere oss. Vi har relativt høyt marint innhold av mel og olje, forklarer Odd Eliasen, administrerende direktør i Havsbrún, til iLaks.
– Vi ønsker ikke å frakte for mye korn og mel fra Sør-Amerika. Fisken blir det den spiser. Det gir en annen smak.
– Erstattes en skje med fiskeolje med rapsolje, merkes fort en annen smak, påpeker han.
Marint fôr
Den dominerende fôrkunden er Bakkafrost, som i 2011 kjøpte opp Havsbrún.
– Filosofien i Bakkafrost har vært et høyt marint fôr. Det gir lav slakteyield, mindre fett enn vegetabilsk fôr, mer muskelmasse på filetene og en annen smak. Sammenligner en med annet fôr, er det lav dødelighet, høy tilvekst og beste fôrfaktor. Vi tror en god del kan tilskrives fôret, sier Eliasen.
– Men er det ikke dyrere?
– Det er perioder hvor marint råstoff er dyrere enn vegetabilske, og det har vært slik det siste året. Sammenligner en standardfôr fra oss med standardfôr i Norge, er sannsynligvis vårt fôr dyrere. Men ser du på produksjonskostnadene til færøyiske oppdrettere mot norske, så ligger vi under dem.
– Er det et tema å øke til 150.000 tonn, forbedre kapasitetsutnyttelsen på fabrikken, starte eksport for eksempel til Norge, og konkurrere om markedsandeler?
Opsjon
– Nei, den strategien har vi ikke. Vi har satset på det færøyiske hjemmemarked. I hvertfall nå med den lave margin i Norge. Men det er en opsjon styret kan velge, påpeker Eliasen.
– Så dere kan velge å gå inn i det norske markedet, og konkurrere med de aktørene som er der?
– Ja, det er det alltid. Men det er ikke mye som tyder på at vi vil gjøre det med den overkapasitet som er i Norge med den nye fabrikken som Marine Harvest har bygget.
Konkurransestrategi er the name of the game i fiskefôr.
Grov prispremie
– Færøyene produserer tre prosent av verdensmarkedet. Bakkafrost har to prosent av det. Vi skal ikke produsere norsk standardlaks på Færøyene. Vi skal lage noe hvor du smaker en forskjell, sier Eliasen.
Ifølge lakseoppdretter Atli Gregersen i Luna oppnås en prispremie i USA-markedet på to til ti kroner kiloet relativt til norsk laks. Russland betaler også høy pris, og Kina-markedet betaler nå enda bedre enn det russiske.
– Selv om du betaler 25-50 øre mer for fôret, så får du lavere produksjonskostnad, mindre svinn og så får du differensiert det på grunn av smak, sier han, og legger til: – Det er en fantastisk situasjon for oss.
Integrert verdikjede
Havsbrún har ikke utelukkende produsert mel, olje og fôr. Selskapet var største lakseoppdretter på Færøyene i 2010, og eide da andeler i flere oppdrettselskaper. De kjøpte også opp flere anlegg.
I ryddejobben etter ILA-krisen ble det lagt klare føringer for lakseproduksjonen, hvor prinsippet Fish in, fish out var sentralt. Brakklegging og det å ikke blande generasjoner av fisk sørger for at patogener og sykdommer ikke følger med neste fiskegenerasjon på hver lokalitet.
– På slutten av ILA-krisen, i 2005, produserte vi 5.000-10.000 tonn laks på Færøyene. Da begynte en å bygge opp Bakkafrost. Havsbrún hadde andeler i oppdrettselskaper på nordøyene. Vi fusjonerte det inn i Bakkafrost i 2006. Så kjøpte Havsbrún andeler i Vestlax. Vi skulle legge det inn i Bakkafrost, og ta Bakkafrost på børs. Det var en avtale med banken. De kjøpte seg opp i Faroe Frming.
Likvid
– Bakkafrost fikk tilgang på penger. Så kjøpte Bakkafrost Havsbrún. På det tidspunkt hadde vi andeler i fem selskaper.
– Bakkafrost har alltid kjøpt fôr av Havsbrún. Valget var enkelt. Jeg satt da i styret i Bakkafrost. Deretter gikk jeg av, og ble direktør i Havsbrún. Havsbrún er i dag 100 prosent eid av Bakkafrost, sier Eliasen.
