Tåkebanker ruller ustanselig over de gresskledte åskammene. Regnet siler ned. Det er formiddag, men fortsatt mørkt ved Nordtoftir. Nedover fjellsidene har små bekker vokst seg store. Det siste døgnets nedbør skylles ned mot fjorden. Færøyene har få vann og innsjøer, og evner ikke å samle opp regnet. Ferskvann er en knapphet her – og må derfor resirkuleres.
– Her produserer vi fire millioner smolt på 150 gram i snitt, sier Leif av Reyni, avdelingsleder for settefisk hos Bakkafrost, til iLaks.
110 kubikk i timen
Smolten skiller ut av amoniakk og karbondioksyd. Settefiskanlegget tilfører vann og oksygen. Resirkuleringsanlegg (RAS) tar inn en prosent nytt vann i timen – og resirkulerer 99 prosent av vannet.
– Vi skifter ut 110 kubikk i timen. Men i de tørreste periodene av året har vi ikke 110 kubikk i timen.
Anlegget på Nordtoftir er bygget ut trinnvis. Danske Aquatech Solutions har levert det meste av RAS-anleggene på Færøyene.
Stort investeringsprogram
– Vi har investert omlag 100 millioner kroner i dette anlegget. Det er mye byggeaktivitet her. Vi kommer til å bygge ekstremt mye de neste fire år. Vi har 13.000 kubikkmeter, i karkapasitet, her i dag. Vi skal bygge flere titusener av kubikk de kommende år, sier Reyni videre.
– Vi ser at i de nye anleggene vokser fisken kanskje 20 prosent raskere enn i de gamle. Det skyldes bedre vannkvalitet. Derfor skal vi bygge ny resirkulering til de nye anleggene også.
Et problem er ustabil strøm på øyriket.
– Vi har 15-20 strømbrudd årlig. Derfor har vi egne generatorer. Går strømmen i et RAS-anlegg, er alt vekk i løpet av 20-30 minutter. Strøm er ekstremt viktig, understreker han.
Brønnbåt
Oksygen produseres on site. Frakt fra Norge eller Storbritannia er for dyrt. Det er utelukkende laks, ikke ørret, i produksjon i Bakkafrost.
– Vi har seks settefiskanlegg. Totalt produserer vi 12 millioner smolt årlig. Vi setter ut 10,6 millioner i år. Faroe Farming i Sudurøy (eid 49 prosent av Bakkafrost) tar resten. Til Sudurøy er det to timer med brønnbåt. Vi fører smolten rett om bord i brønnbåt.
Til det har Bakkafrost-konsernet fire brønnbåter: 240 kubikkmeters Vikingur, 325 kubikkmeters Stigabrugv, 650 kubikkmeters Vesthav (tidligere Øytind) og det ubestridte flaggskipet, den 3.000 kubikkmeters ruggen Hans á Bakka. Sistnevnte er også utstyrt for ferskvannsbehandling av lus. Det er testet med hell. Nå utføres noen mindre justeringer i havnen i Glyvrar, like ved selskapets hovedkvarter.
– Det er utelukkende Bakkafrost som har brønnbåt på Færøyene, tilføyer Reyni.
Sterkere immunforsvar
– Dødelighet i sjø har gått veldig bra. Vi setter ut fisk nesten hele året. Det er en fordel mot Norge. Vi har jevnere sjøtemperaturer, stort sett mellom seks og 11 grader. Vi har lavt svinn. Resirulering gir en sterkere smolt. Den får sterkere immunforsvar. Det viser flere undersøkelser gjort i Norge.
– Vi vil produsere 4-5 millioner smolt på 250 gram. Vi kommer til å mer enn doble størrelsen på smolten.
– Er framtiden ekstremt stor smolt?
– Ja, det er helt bestemt. Det skal investeres en del for å komme dit. Luna, som er kommet lengst i dette arbeidet, har 10.000 tonn, vi er nesten fem ganger større. Da er det mye å investere.
Innen ti år skal Bakkafrost-smolten opp til 550 gram før sjøsetting. Da kan en høste fruktene av millioninvesteringene.
