Uante muligheter i marin næring

Nyheter
556

De to var blant de inviterte da sjømatnæringen viste seg frem for BI-studentene på Møhlenpris under konferansen «Fremtid:15» torsdag.

– Cargill er verdens fjerde største privateide selskap. De kjøpte oss for 12,6 milliarder kroner fra et private equity-selskap som kjøpte oss for 6,2 milliarder to år før, fortalte Wathne.

Det går et sus gjennom salen bestående av BI-studenter. Milliardavkastning er et språk økonomistudentene forstår.

Perfekt match
– Det er en perfekt match. Vi er ledende på laksefôr, teknologi, og vi har en innovasjonskultur i EWOS. Cargill hadde fôr til reker og tilapia. De kan fabrikker. De er i verdens råvaremarkeder, og er tunge på trading av commodities.

– Cargill har 150.000 ansatte. I EWOS har vi 1.000. Nå er vi en del av en stor fôrdivisjon som har 18.000 ansatte innen kraftfôr, fortsatte Wathne.

Et par hundre studenter følger nøye med, og gjør sine notater om det som for de fleste av dem fremstår som en eksotisk næring.

Være med ut
– De har idag rundt 700.000 tonn fôr, det er rundt halvparten av oss. 70 prosent er i tilapia og reker. De er ikke overlappende med oss, bortsett fra Vietnam. Nå fikk vi tilgang til 16 internasjonale markeder over natten, sa Wathne.

– Skal vi lykkes nå, må folk være med i denne transformasjonen. Folk må være med ut. Jeg har hatt en drøm om at vi skal bli like sterke på leverandørindustri som i oljenæringen. Den muligheten har vi fått gjennom Cargill.

Austevollingen Amund Drønen Ringdal (H), statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, hadde tatt turen over fjellet for å utdype mulighetene som ligger i den marine næringen.

– Det snakkes mye om det grønne skiftet, jeg som statsekretær er mer opptatt av det blå skiftet, og det har ikke med partitilknytning å gjøre, humret han.

Alle disipliner
– Kun to prosent av verdens sjømat er norsk laks. Men vi er verdensledende på kunnskap og teknologi. Vi skal ikke være redde for at andre land skal begynne å produsere laks. Det er nok munner å mette. I min levetid vil eksportverdien av kunnskap og teknologi overgå verdien av protein. Det har vi sett i oljenæringen, og dette vil vi se her, spådde Drønen Ringdal.

– Ser vi på norsk eksport av sjømat idag, så er laks totalt dominerende. Laks vil nok fortsatt være dominerende i fremtiden, men vi vil se nye arter, som krill og alger. Både EU og Norge peker på marin næring som der hvor vi har store muligheter. Vi ser store muligheter i marin bioøkonomi. Norges havareal er seks ganger større enn landarealet. Til det trenger vi folk på merdkanten, vi trenger folk til å selge det, vi trenger til og med politikere. Absolutt alle disipliner trengs for å utvikle disse mulighetene, understreket han.