Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) ser at Fiskeridirektoratet mener de ikke har hindret oss i å ta ut rømt oppdrettslaks i Steinsdalselva. NSL hadde hele det profesjonelle uttaksapparatet klart etter tellingen i elva. Vi hadde også den nødvendige tillatelsen fra Fylkesmannen. Etter en telefonsamtale med Fiskeridirektoratet, fikk vi beskjed om at det var de som skulle iverksette tiltak i en slik situasjon. Den neste beskjeden var at det var UNI-Miljø som skulle utføre oppdraget iht deres kontrakt med Fiskeridirektoratet.
Les også: – Har ikke sagt at NSL eller andre ikke kan drive utfisking av rømt fisk
Direktoratet hevder i sitt svarinnlegg at «det er viktig at denne type tiltak blir koordinert slik at utfisking blir gjort på en så ansvarlig måte som mulig slik at forvaltningen har god oversikt over ulike situasjoner og kan iverksette de rette tiltak».
Vi tok på eget initiativ kontakt med Fiskeridirektoratet for å forhindre at to parter iverksatte tiltak i samme elv, men vi opplevde altså ingen koordinering. Vi fikk ikke engang spørsmålet om vi var klare til å utføre oppdraget umiddelbart, eller om vi også måtte vente i 2-3 dager. Slik mistet vi muligheten til å ta ut fisken.
Svaret til Fiskeridirektoratet er interessant også i et fremtidsperspektiv, fordi det reiser noen prinsipielle spørsmål når det gjelder hvem som har ansvaret for å ta ut oppdrettslaks i elvene. Det nye «Miljøfondet» er en aktør, som på selvstendig grunnlag kan iverksette tiltak uten pålegg fra Fiskeridirektoratet. Fondet skal bekostes av næringa selv, men Fiskeridirektoratet sitter med i styret sannsynligvis fordi deres nasjonale forvaltningsansvar skal kunne ivaretas på beste mulige måte. For NSL er det naturlig at Fiskeridirektoratet gjennom sin representant bør gi sine råd til styret i «Miljøfondet» i stedet for å iverksette tiltak på egen hånd. Om ikke rådet følges opp, så kan jo Fiskeridirektoratet uansett iverksette tiltaket, selvfølgelig med en fare for at de ikke får refundert utgiftene forbundet med dette. Forvaltningsansvaret til Fiskeridirektoratet ivaretas uansett av Fiskeridepartementet som ankeinstans i et tilfelle der partene er uenige. Et slikt samarbeid vil fremme hensikten med «Miljøfondet» på best mulig måte, og en vil for fremtiden unngå at to parter iverksetter tiltak i samme elv.
En annen årsak til NSLs holdning er selvfølgelig det problematiske med å bli påført utgifter gjennom en kontrakt om uttak av oppdrettslaks næringa selv ikke har fremforhandlet, og som vi derfor verken kjenner innholdet i, eller kostnadene forbundet ved.
En tredje årsak er at oppdrettsnæringa nå er ansvarliggjort på en helt annen måte enn før når det gjelder reduksjonen av oppdrettslaks i elvene. Dermed er Fiskeridirektoratets rolle etter vår mening å passe på at dette blir gjort på en måte som oppfyller hensikten med «Miljøfondet». Uten en slik tilnærming fra Fiskeridirektoratets side vil «Miljøfondet» kunne bli redusert til en bank for det offentlige, og oppdretterne fremmedgjort for de utfordringene rømt oppdrettslaks skaper i elvene. Det var neppe hensikten til ministeren da hun iverksatte denne ordningen.
