Forskere er nå i gang med å undersøke hvor stor del av fangsten unnslipper under tråling, og hvor mange av dem igjen som stryker med.
Krillsentrert økosystem
Det er CCAMLR (Commission for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources) som regulerer alt fisket i Antarktis. Siden krillen er den viktigste kilden til mat for svært mange arter i Sørishavet, skal fisket ikke gå på bekostning av mattilgangen for disse dyrene. Man har målt krillmengdene i det mest aktuelle fiskeområdet (som omfatter den vestlige delen av den atlantiske sektoren) til å være hele 60 mill tonn. Men man har ikke tilstrekkelig kunnskap enda om årlige bestands svingninger eller hvordan et økt fiskeri kan påvirke de krill-avhengige dyrene. Foreløpig opererer man med en føre-var-kvote på 620 000 tonn. Krillmengdene i Sørishavet regnes som en av de minst utnyttede fiskeriressursene på kloden.
Unnslippelse og død
– Når man høster av en ressurs er det viktig å ha kjennskap til den totale dødeligheten som påføres av fiskeriet slik at forvaltningsorganene kan sette kvoter som sikrer fiskeriressursenes videre produksjon. Krill opptrer i svære pelagiske stimer og fanges ved med trål. I en slik fangstprosess må man ha kunnskap om trålens egenskaper med hensyn til om krill kan unnslippe trålen og om disse dyrene kan ta skade i en slik prosess. På denne måten kan man beregne hvor stor den totale fangstdødeligheten er, sier forsker Bjørn Krafft ved Havforskningsinstituttet.
Krill kan flykte
Han er prosjektleder for en grundig undersøkelse av seleksjon og overlevelse av antarktisk krill som unnslipper gjennom trålmaskene (“Understanding and predicting size selectivity and escape mortality in commercial zooplankton fisheries: case study on Antarctic krill”).
– Denne kunnskapen er en veldig viktig komponent for korrekt kvotesetting, men dette prosjektet skal også bidra med essensiell informasjon for videre utvikling av fangstredskaper. Det er mange hensyn å ta i forhold til utforming av trålen, maskestørrelser osv for at de skal fange optimalt. Man må også ha kunnskap om adferd hos krillen for å optimalisere tråldesignet. Det viser seg blant annet at krill har evne til å svømme hurtig og retningsbestemt – med evne til å unnvike objekter som nærmer seg. Dette forsto man ikke helt tidligere, man antok bare at de var passive organismer som drev med havstrømmene, sier Krafft.
Støttet av Forskningsrådet
Norges Forskningsråd støtter dette prosjektet med 2,6 millioner kroner over tre år, og de får benytte norske krilltrålere i Sørishavet for å utføre eksperimenter om bord. Sammen med forskere fra SINTEF og Danmarks Tekniske Universitet (DTU Aqua) skal de utføre praktiske eksperimenter i store beholdere om bord for å måle overlevelsesrater og fysiologiske endringer hos krill som fanges i en spesialdesignet forskningstrål. De benytter også opptak av undervannsfilm og matematiske modelleringsteknikker for å beregne hvorvidt krill som unnslipper trålmasker tar skade i en slik prosess.
Stresser fort ned
– Vi publiserer i disse dager en vitenskaplig publikasjon hvor vi har testet en metode som viser at krill som unnslipper trålmasker blir lite skadet. Altså er det lav dødelighet, kanskje mellom én og seks prosent av de som slipper gjennom, i våre eksperimenter. Lav ”rømnings-dødelighet” finner vi også hos andre kommersielt interessante krepsdyr hvor man har utført lignende forskning. Krepsdyr har et ytre skjelett og dette gjør dem robuste, sier prosjektlederen.
Forskerne har også målt fysiologiske endringer og stressrespons hos krill. Funnene viser at krillens stressnivå stabiliserer seg hurtig etter at de har blitt utsatt for stress induserende stimuli.
Hjelpsomme fiskebåter
Grunnlaget for dette prosjektet er utført under årlige tokt på de norske båtene ”Saga Sea” og ”Juvel” som eies av henholdsvis Aker Biomarine og Olympic Seafood. De stiller båtene gratis til disposisjon for forskningen noen uker i året. Når sommeren melder sin annkomst i sør, like over nyttår, er det klart for nytt feltarbeid i Sørishavet.
