Til tross for at Russlands president Vladimir Putin forlenget landets forbud mot matimport fra enkelte vestlige land for et år, er Severnaya mer optimistisk enn tidligere i år. Importvolumet forblir selvsagt lavere enn nivået før importforbudet, men Børge Prytz Larsen, innkjøpsdirektør hos den store russiske lakseimportøren og foredlingsbedriften, spår at denne situasjonen vil bedre gjennom 2015.
– Volumene er selvfølgelig lavere, men vi må akseptere det og jobbe med det. Vi ser at flere land håper på å selge til Russland, og nye muligheter åpner seg, sier han til Undercurrent News.
Kreative importører
– Importvolumene bør øke i høst, sier han, og påpeker samtidig at dette bør være via en kombinasjon av kilder: Russiske laksekjøpere etablerer mer handel med Chile og Færøyene som de kjenner stadig bedre, og dessuten helt nye muligheter i form av nye land som vil få muligheten til å selge.
– Importørene blir kreative og finner nye metoder for å importere sjømat, sier Prytz Larsen. – For eksempel er det noen engelske selskaper med forretningsenheter i andre land – de er fortsatt i stand til å selge der. Det er veldig små volumer, men det er et eksempel, sier han.
– På mange måter vil dette året bare være en fortsettelse, sier Prytz Larsen, og gjentar med det budskapet fra lakseanalytikere som trodde en fornyelse av importforbudet ikke var overraskende.
Forventet
– Det var forventet og planlagt for. Jeg er faktisk mye mer optimistisk nå enn da jeg var i Bergen tidligere i år, sier han, med henvisning til foredraget han holdt på North Atlantic Seafood Forum (NASF) i mars. – I det minste vet vi hva vi kan forvente, og kan planlegge for det.
I mars sa Prytz Larsen at Severnaya, som alle russiske importører, led av utfordringene med valuta. Laksevolumene var tilgjengelige fra Chile og Færøyene, men bunnoteringer på rubel og høye lånerenter kvelte importen fra desember 2014.
I andre halvdel av 2014 var eksporten av laks fra Norge til Russland selvfølgelig trukket til et minimum, selv om noe fortsatt nådde markedet via foredling i Hviterussland.
Fortsatt rubel-fokus
I mellomtiden har eksporten fra Færøyene og Chile økt dramatisk. Men til tross for importhopp fra disse to landene, importerte Russland fortsatt mindre enn halvparten av volumene av laks det vanligvis ville i oppkjøringen til jul.
Den fallende rubelen var, og er, den avgjørende faktoren. – Rubelen forblir den store frykten for oss; det påvirker marginene, og det er fortsatt et problem, sier Prytz Larsen.
– Det har forbedret seg mye siden NASF, det har vært nok av positiv endring. Vi har fortsatt valutaustabilitet, men nå kommer det mer fra Hellas (Severnaya importerer også seabass og seabream).
– Rentene har kommet ned; sentralbanken sier valutasituasjonen er under forbedring i øyeblikket og renten er høy, men bedre, sier han oppgitt.
Styrket kjøpekraft
Det som er avgjørende, er at Russlands kjøpekraft er tilbake. Tidligere denne måneden sa Jesper Lauritzen, grunnleggeren av grønnlandske Iceberg Seafood, at Russland var nå i stand til å kjøpe reker igjen; problemet i sektoren er ikke den russiske rubelen, men ekstrem mangel på reker.
Norges Sjømatråd påpeker overfor Undercurrent News sin bekymring for at når, eller hvis, Russland løfter sine sanksjoner, kan handelsforbindelser ha blitt skadet. Mange russiske importører har blitt tvunget til å legge ned virksomheten.
– Kanskje 25 prosent av importørene her har stengt, bekrefter Prytz Larsen, mens Igor Salagaev, markedsdirektør for importøren Agama, sa tidligere i juni at antallet selskaper som importerer reker har falt fra 25 til fire.
– Det betyr mer volum tilgjengelig for de av oss som er igjen, bemerker Severnaya-direktøren. – Når sanksjonene stopper vil det bli turbulent igjen, selv med en enklere overgang. De bedriftene som overlever vil overleve det meste, tror jeg.
