Dette er en økning på 27 prosent sammenlignet med Q1 2014. Resultat etter skatt i 1. kvartal 2015 var 132 millioner danske kroner, skriver færøyiske Bakkafrost i en børsmelding.
Det totale slaktevolum i 1. kvartal 2015 var 9.726 tonn sløyd vekt, som er en økning på fem prosent sammenlignet med 9.269 tonn slaktet i Q1 2014.
Oppdrettsegmentet leverte en operasjonell EBIT på 195 millioner danske kroner, mens foredlingsegmentet, som produserte 4.525 tonn, fikk en operasjonell EBIT på 22 millioner danske kroner. Fiskemel, -olje og fôr-segmentet leverte en operasjonell EBIT på 55 millioner danske kroner i 1. kvartal 2015.
I en kommentar til resultatet sier konsernsjef Regin Jacobsen seg tilfreds med tallene.
– Vi er fornøyde med det gode resultatet i 1. kvartal 2015, og den positive utviklingen i alle våre tre segmenter, som alle leverte gode resultater. Bakkafrost startet å produsere fôr med renset fiskeolje, og den første oppdrettlokaliteten fikk sin ASC-sertifisering dette kvartalet. Denne utviklingen viser at Bakkafrost kontinuerlig arbeider for å forbedre sin virksomhet. Bakkafrost foretar betydelige investeringer, som også går bra. Vår nye brønnbåt «Hans á Bakka» er
forventet å bli levert i juni i år, og vil være på Færøyene rundt to uker senere. Den store bygging ved Glyvrar går etter å planen, og bygningene er i ferd med å ta form.
Bakkafrost satte ut 2,2 millioner smolt i 1. kvartal 2015, noe som er i tråd med selskapets utsettsplan.
Fangsten av pelagisk fisk rundt Færøyene har vært god i 1. kvartal 2015. Havsbrún har kjøpt 75.000 tonn råmateriale i løpet av første tre måneder av 2015.
Bakkafrost netto rentebærende gjeld ved utgangen av 1. kvartal 2015 227 millioner danske kroner. Egenkapitalandelen var 61 prosent.
Laksemarkedets globale etterspørselsvekst har økt de siste årene på grunn av høy vekst i fremvoksende markeder og en stabil vekst i andre markeder. Markedsbalansen ser ut til å kreve en årlig tilbudsvekst rundt ni prosent. Den globale tilbudsveksten forventes imidlertid å være begrenset i 2015 til rundt fem prosent og bare to til fire prosent i 2016. Produksjonskapasiteten er nær full utnyttelse og videre ekspansjon krever høye investeringer, skriver Bakkafrost videre.
Bakkafrost forventer å slakte 49.000-51.000 tonn sløyd vekt i 2015. Selskapets prognose for smoltutsett i 2015 er 10,4 millioner smolt. Estimater for slaktevolumer og settefiskutsett er som alltid avhengig av den biologiske situasjonen.
Bakkafrosts langsiktige strategi er å selge rundt 40-50 prosent av sine slaktevolumer av laks som foredlede produkter på fastpriskontrakter. De kontraktene har varighet på seks til 12 måneder. Bakkafrost har inngått kontrakter som dekker omkring 80 prosent av foredlingskapasitetet for resten av 2015.
Utsiktene for produksjon av fiskemel og fiskeolje har forbedret seg idet tilgjengelig råstoff, særlig kolmule-kvotene, for produksjon har økt. Med økte kvoter er Bakkafrost optimistisk for at råvarene som trengs til produksjon av høykvalitets laksefôr vil være tilgjengelig. Avhengig av kjøp fra eksterne kunder, er salg av fiskefôr forventet å være 83.000-87.000 tonn.
Bakkafrost har varslet en investeringsplan for perioden fram til 2017. Formålet med investeringsplan er å fortsette å ha en av de mest kostnader effektive verdikjeder i oppdrettsnæringen, fortsette organisk vekst, øke fleksibiliteten og redusere den biologiske risikoen for å møte fremtidige forbrukertrender og å være mer sluttkundeorientert. De totale investeringene for perioden 2014-2017 ble anslått til å være 1.370 millioner danske kroner inkludert vedlikeholds CAPEX. Investeringer i 2015 forventes å bli 550 millioner danske kroner.
Bedre markedsbalanse i verdensmarkedet for lakseprodukter og kostnadseffektiv produksjon vil trolig øke den finansielle fleksibiliteten fremover. En høy egenkapitalandel i konsernets bankfinansiering og utstedelse av obligasjoner gjør Bakkafrosts økonomiske situasjon er sterk. Dette gjør at Bakkafrost kan gjennomføre sine investeringsplaner til ytterligere fokus på å styrke konsernet, fusjoner og oppkjøp, organiske vekstmuligheter og oppfylle sin utbyttepolitikk i fremtiden.
