– I går opplevde vi en svekkelse av rubelen på 9,2 prosent. I natt økte de renta med 6,5 prosent til 17 prosent. Det er ragnarokk her borte, sier Børge Prytz-Larsen til iLaks.
Han er innkjøpsdirektør i det moskvabaserte importselskapet Severnaja, som er en av de større kjøperne av laks i Russland.
God etterspørsel?
Prytz-Larsen stusser over norske analytikeres høye forventninger til laksemarkedet i 2015.
– Fortsatt så sitter de norske analytikerne og sier at vi får ett sterkt 2015 mye grunnet god etterspørsel. Folk har pratet så mye om dette at det har blitt en sannhet. Vi ser denne jula at ting kanskje ikke er sa bra som mange markante personer har uttalt.
– Er de så innskrenket at de ikke ser på det som skjer geopolitisk og makroøkonomisk når de gjør sine analyser? spør han.
Avskjært
Han understreker at situasjonen i Russland er mye verre enn mange i Norge har inntrykk av.
– Russland er med det som skjer nærmest avskjært for å importere de fleste varer. Vil ikke dette ha noe betydning for ettersporselen av laks? Vi har senest denne uka sett hva som skjer på grunn av at de glemte at Russland var borte, sier han, og viser til priskollapsen for lakseprisen.
Russland innførte importforbud av laks fra blant annet Norge og Skottland 7. august i år. Den siste tidens rubelsvekkelse gjør at russerne nå svekker sin kjøpekraft også for laks fra andre opprinnelsesland.
10.000 tonn
– Volumene etter sanksjonene har vært gode til Russland. Det som nå skjer er trusselen om nærmest stopp fra Norge gjennom Hviterussland, Færøyene og Chile. Volumet fra disse landene på laks og ørret har vært cirka 10.000 tonn i måneden: 2.500 tonn fra Færøyene, 3.000-3.500 tonn gjennom Hviterussland og 6.000-7.000 tonn per måned fra Chile, påpeker han.
– De som ikke har nedgradert, basert på hva som nå skjer, skjønner faktisk svært lite hvordan marked fungerer, sier Prytz-Larsen til iLaks.
