Mattrygghet og perspektiver

Kommentarer
1267

Bromerte flammehemmere, endosulfan, antibiotika og cocktaileffekter. Det er visstnok ikke måte på hva slags svineri som er å finne i oppdrettslaksen.

Vi har alle lest og hørt det. Igjen og igjen. Fra diverse representanter fra Norges Miljøvernforbund, Nils Christian Geelmuyden, Anne-Lise Bjørke-Monsen og Morten Strøksnes. Vi har lest det i kommentarspaltene til Dagbladet og Aftenposten. Og ikke minst fra den raskt voksende underskogen av hatsider på Facebook: Kjemilaks og rottelaks.

Feilinformasjon
Det er nesten så en begynner å lure.

Men det stemmer jo ikke.

Oppdrettslaks er kjernesunt. Det er noe av det sunneste en kan spise. Det går tydelig frem av den dagsferske mattrygghetsrapporten som ble presentert i formiddag.

Les dagens rapport fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet HER

Uavhengige kilder
For de av oss som jobber med dette til dagen var det ingen overraskelse. Det var knapt noen nyhet, men uansett nyttig med oppdaterte uavhengige tredjepartsvurderinger.

Spørsmålet om mattrygghet for oppdrettslaks og -ørret har primært vært knyttet til innhold av kvikksølv, PCB og dioksiner. Disse miljøgiftene får fisken i seg fra det marine miljø, fra sur nedbør som samles i den marine næringskjeden. Særlig i fisk som fanges på fiskefelt nær industriområder – som i Nordsjøen, Østersjøen og langs den amerikanske østkysten. Miljøgiftene akkumuleres i fiskefettet, og problemet er naturligvis større for fet villfisk, som villaks, sild og makrell, som utelukkende har marine råvarer på menyen. Majoriteten av det marine råstoffet i fiskefôret har historisk vært hentet fra de rike pelagiske fiskeriene utenfor Peru og Chile – en del av verden med begrenset med tungindustri og sur nedbør.

Selv om en tidvis har fått inntrykk av det i riksmedia, er ikke plantevernmidler et utbredt problem for oppdrettslaks. Laksen blir det den spiser. Og enn så lenge spiser den radikalt mindre vegetabilia enn landdyr.

Miljøutfordringer
Det er fortsatt miljøutfordringer fra laksen, ikke minst knyttet til utslipp, lus og rømming, javisst, men det er altså ikke usunt å spise oppdrettslaks. Tvert i mot. Kritikerne som hevder noe annet skyller barnet ut med badevannet. I sin iver etter å holde oppdrettslaksen ansvarlig for dens miljøsynder, evner en ikke å skille mellom snørr og barter.

En ting er at maten er trygg, den har lite miljøgifter, men vel så viktig er helsegevinstene. Helsedirektoratet anbefaler i dag å spise fisk som middag to til tre ganger per uke. Nordmenn flest spiser i tråd med anbefalingene, men gravide og småbarn spiser i gjennomsnitt noe mindre.

Barn og gravide
Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) konkluderer at per i dag spiser voksne og barn i gjennomsnitt nok fisk til å dekke behovet for marine omega-3 fettsyrer. Gravide kvinner derimot spiser ikke nok fisk til å dekke behovet. VKM mener at det er godt dokumentert i forskningen at fet og mager fisk beskytter mot hjerte- og karsykdommer. Det er også godt dokumentert at fisk bidrar positivt til utviklingen av nervesystemet hos foster og spedbarn som ammes når mor spiser fisk. For diabetes-2 og overvekt er det indikasjoner i forskningen på at fisk er gunstig, men VKM mener det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å konkludere.

Så, for dem som fortsatt måtte være i tvil: Det er ingen grunn til å sløyfe sushi eller røkelaks til fordel for pølser og kjøttkaker.