På oppdrag for Mattilsynet har Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) vurdert nytte og risiko ved å spise fisk. Rapporten er en oppdatering av vurderingen som komiteen publiserte i 2006. VKM konkluderer med at det er godt dokumentert at fisk beskytter mot hjerte- og karsykdom. Fisk bidrar også positivt til utviklingen av nervesystemet hos foster og spedbarn, opplyser VKM mandag.
– De som spiser lite fisk, det vil si mindre enn tilsvarende ett fiskemåltid i uken, kan gå glipp av helsefordeler, sier medlem av Hovedkomiteen i VKM, Janneche Utne Skåre, som har ledet arbeidet med vurderingen.
Fisk inneholder viktige næringsstoffer som marine omega-3 fettsyrer, vitamin D, jod og selen. Fisk er en lett fordøyelig proteinkilde.
– Det er godt dokumentert at fisk er sunt og helsebringende. Per i dag spiser voksne og barn gjennomsnittlig nok fisk til å dekke behovet for marine omega-3 fettsyrer, men det gjør ikke gravide, fortsetter Utne Skåre.
De viktigste miljøgiftene i villfisk og oppdrettsfisk er PCB, dioksiner og kvikksølv. Det er ikke grunnlag for å si om nivåene i villfisk har endret seg siden 2006. Nivåene i oppdrettslaks har gått ned fordi innholdet i fôret er endret. Oppdrettslaks inneholder i dag mindre miljøgifter enn fet villfisk.
Ved dagens nivåer av miljøgifter i oppdrettsfisk og villfisk får verken storspisere eller andre i seg skadelige mengder av PCB, dioksiner og kvikksølv fra fisk.
– VKMs beregninger viser at man kan spise over én kilo oppdrettslaks eller noe mindre makrell i uken uten at man risikerer å få i seg skadelige mengder av PCB og dioksiner. Dette gjelder også når en legger til PCB og dioksiner fra kosthold ellers og tran, presiserer Janneche Utne Skåre.
VKM konkluderer at det ikke lenger er grunn til å si at kvinner i fruktbar alder og jenter bør begrense inntaket av fet fisk ut fra et helseperspektiv, slik det var da VKM gjorde den første nytte- og risikovurderingen av fisk i 2006.
– Ved dagens nivåer av de viktigste miljøgiftene PCB, dioksiner og kvikksølv i fisk, får verken storspisere eller andre i seg skadelige mengder miljøgifter fra fet og mager fisk. I 2006 tok VKM på grunn av miljøgiftinnholdet et forbehold og sa at de som spiste mer enn 400 gram fet fisk i uken over lenger tid ville overskride grensen for det som var trygt. På grunn av nedgangen av miljøgifter i oppdrettsfisk er det ikke lenger grunnlag for å begrense inntaket, sier Utne Skåre.
Etter å ha vurdert fordelene ved å spise fisk, det vil si næringsstoffer i fisk og helsegevinster på den ene siden og risiko på den andre, så er hovedkonklusjonen at fordelene ved å spise fisk oppveier klart den ubetydelige risikoen som dagens nivåer av miljøgifter og andre kjente fremmedstoffer i fisk representerer.
Næringsstoffer i fisk
Fisk inneholder viktige næringsstoffer som marine omega-3 fettsyrer, vitamin D, jod og selen. Fisk er en lett fordøyelig proteinkilde.
Helsedirektoratet anbefaler i dag å spise fisk som middag to til tre ganger per uke. Nordmenn flest spiser i tråd med anbefalingene. Gravide og 2-åringer spiser i gjennomsnitt noe mindre.
Sammenlignet med 2006 er det ikke vesentlige endringer verken i fiskekonsum eller fordeling mellom fet og mager fisk.
VKM konkluderer at per i dag spiser voksne og barn i gjennomsnitt nok fisk til å dekke behovet for marine omega-3 fettsyrer. Gravide kvinner derimot spiser ikke nok fisk til å dekke behovet.
Kroppens behov for vitamin D, jod og selen blir ikke dekket gjennom fisk alene. Andre matvarer enn fisk er viktige kilder til jod og selen.
Når det gjelder vitamin D, anbefaler helsemyndighetene alle nordmenn å ta tilskudd av vitamin D fra de er fire uker gamle.
Oppdrettslaks inneholder mindre marine omega-3 fettsyrer enn i 2006, fordi laksefôret inneholder mer planteråstoff (i gjennomsnitt 70 prosent) og mindre fiskeolje. Innholdet er imidlertid fortsatt nok til at oppdrettslaks utgjør en viktig kilde til marine omega 3-fettsyrer.
Helseeffekter av å spise fisk
Forskningen som har undersøkt helseeffekter av å spise fisk, har sett på fisken med det innholdet den faktisk har av næringsstoffer, miljøgifter og andre uønskete stoffer.
VKM konkluderer at det er godt dokumentert i forskningen at fet og mager fisk beskytter mot hjerte- og karsykdommer. Det er også godt dokumentert at fisk bidrar positivt til utviklingen av nervesystemet hos foster og spedbarn som ammes når mor spiser fisk.
For diabetes-2 og overvekt er det indikasjoner i forskningen på at fisk er gunstig, men VKM mener det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å konkludere.
For å oppnå helsefordelene må man trolig spise mer fisk enn tilsvarende ett fiskemåltid i uken. Mange gravide spiser mindre enn dette. Fosteret og barnet som ammes kan gå glipp av fordelene som fisken gir for utvikling av nervesystemet dersom mor spiser lite fisk.
Helsefordelene ved fiskespising opptrer fra 1-2 måltider per uke og opp til 3-4 måltider per uke. Basert på det man vet i dag, kan man ikke si noe sikkert om helsegevinster utover fire fiskemåltider i uken. Det er for få som spiser så store mengder i studiene som har vært utført.
Det trengs mer kunnskap om hvorfor fisk er helsebringende. Kosttilskudd med fiskeolje gir ikke alle de samme helsegevinstene som det å spise fisk.
Miljøgifter i fisk
All mat fra plante- og dyreriket inneholder miljøgifter av ulike typer og mengder. I 2006 konkluderte VKM med at fiskeinntaket til nordmenn flest ikke utgjorde noen helserisiko. Datidens nivåer av miljøgifter i oppdrettsfisk var betydelige høyere enn i dag. De som spiste mer enn 400 gram fet fisk i uken over lenger tid ville overskride grensen for tolerabelt ukentlig inntak av PCB og dioksiner. Dette var av bekymring for gravide spesielt.
Tolerabelt ukentlig inntak er den mengden av et farlig stoff man kan innta hver uke hele livet uten at det gir risiko for uønskede helseeffekter hos de mest sårbare befolkningsgruppene, som foster og spedbarn.
VKM fant i 2006 at det var miljøgiftene kvikksølv, dioksin og dioksinlignende PCB i fisk som utgjorde den viktigste risikoen for folkehelsen. Derfor ba Mattilsynet VKM om å konsentrere seg om disse stoffene da de ba VKM om å oppdatere vurderingen.
Det tilgjengelige tallmaterialet er uegnet til å fortelle om nivåene av miljøgifter i villfisk har endret seg vesentlig siden 2006. Derimot inneholder oppdrettslaksen cirka 70 prosent mindre PCB, dioksiner og kvikksølv. Oppdrettsfisk inneholder nå mindre miljøgifter enn fet villfisk. Årsaken til nedgangen i oppdrettslaks er at en større andel av fiskefôret kommer fra planter sammenlignet med 2006.
Med dagens nivåer av PCB, dioksiner og kvikksølv i fet og mager fisk, konkluderer VKM at verken storspisere eller andre får i seg skadelige mengder av disse miljøgiftene gjennom fisk.
VKM påpekte i 2006 at rensing av fiskeoljen i fôret ville redusere innholdet av miljøgifter. Rensing av fiskeoljeandelen i fôret i dag vil medføre at nivåene av miljøgifter i oppdrettsfisk blir lik den i annen fet mat enn fisk.
Andre stoffer
Bruk av mer planteråstoff i fiskeôr gir nye utfordringer. En av disse er andre uønskede stoffer. Blant disse stoffene er plantevernmiddelet endosulfan, polyaromatiske hydrokarboner (PAH) og soppgifter (mykotoksiner). Imidlertid er nivåene av stoffene svært lave og påvises ofte ikke i fisken selv med følsomme analysemetoder. I tillegg har fisken et godt system for å bryte ned mange av disse stoffene, slik at eventuelle restmengder i fisken blir enda mindre.Når det gjelder miljøgiftene bromerte flammehemmere viser VKM til EFSA, som i 2011 konkluderte at helserisikoen knyttet til nåværende eksponering for disse stoffene fra mat er lav. Mengdene perfluorerte forbindelser som PFOS og PFOA i norsk kosthold er mye lavere enn det som er tolerabelt i henhold til en risikovurdering fra EFSA i 2008.
VKM mener derfor at disse andre stoffene i oppdrettsfisk trolig ikke utgjør noe mattrygghetsproblem.
Kombinasjonseffekter
Dioksiner og PCB er en blanding av mange stoffer. Det er også bromerte flammehemmere. VKM har i vurderingen tatt hensyn til at dette er blandinger av mange enkeltstoffer. Når det gjelder spørsmål om kombinerte effekter («cocktaileffekten») mener VKM at det generelt er lite sannsynlig at kombinasjonseffekter oppstår når stoffer opptrer sammen i doser under stoffenes trygge inntaksverdier. Grunnen er at disse verdiene for kjemiske stoffer har stor sikkerhetsmargin og at mange stoffer ikke får større effekt når de opptrer sammen enn når de opptrer alene.
Unntaket er, mener VKM, når vi utsettes for stoffer som virker på samme måte i kroppen. Stoffer med samme virkemåte vil kunne legges sammen (dose addisjon) og i noen tilfeller gi risiko for helseskade hvis det samlede nivået blir tilstrekkelig høyt, selv om man utsettes for trygge mengder av hvert enkelt stoff. Men også i dette tilfellet gjelder at hvis mengdene er svært lave, er sannsynligheten svært liten for at dette vil ha noen betydning.
Medisinrester
VKM konkluderer at rester av medisiner som antibiotika og lakselusmidler i oppdrettsfisk ikke utgjør noen helserisiko. Årsaken er at eventuelle restmengder er meget lave og ofte så lave at de ikke lar seg påvise.
GMO
Det er i dag ikke tillatt å bruke genmodifiserte råvarer i fôr til oppdrettsfisk, og det er ikke påvist at det er brukt genmodifiserte råvarer i fôr til oppdrettslaks i Norge.
Denne rapporten er en oppdatering av nytte- og risikovurderingen av fisk og sjømat som VKM publiserte i 2006. VKM har tatt utgangspunkt i ny og oppdatert kunnskap om innholdet av næringsstoffer og fremmedstoffer i fiskefôr og fisk. Det er publisert mange store studier om helseeffekter av fisk nasjonalt og internasjonalt. Det er kommet nye kostholdsundersøkelser som viser hva befolkningen spiser, bortsett fra hos 4-, 9- og 13-åringer.
Rapporten utgår fra Hovedkomiteen i VKM. Hovedkomiteen ledes av professor Jan Alexander. Arbeidet har vært ledet av hovedkomitémedlem professor Janneche Utne Skåre. Rapporten har vært til behandling i tre faggrupper og sluttbehandlet av Hovedkomiteen.
Denne nytte- og risikovurderingen er utført på oppdrag for Mattilsynet. Mattilsynet og Helsedirektoratet vil bruke denne oppdaterte vurderingen som grunnlag for råd om konsum av fisk og sjømat til befolkningen. Oppdraget omfatter ikke myndighetenes kostholdsråd om spesielle forurensninger i bestemte områder. Det er egne kostholdsråd for forurensede fjorder, havner og innsjøer. Det er også egne råd om hvor mye man kan spise av visse store fiskeslag.
Rapporten vurderer helsemessig nytte og risiko ved å spise fisk. Det har ikke vært en del av oppdraget å vurdere dyrehelse eller dyrevelferd for oppdrett og fangst av fisk. Det ligger utenfor VKMs samfunnsoppdrag å vurdere risiko for miljøet i forbindelse med oppdrett av fisk.
