Sp kobler på debatten om strømstøtte til næringslivet: – Går ut over eksistensgrunnlaget

Sjømatbedriftenes Robert Eriksson roser nytt strømstøtte-initiativ fra Senterparti-trio, og håper regjeringen vil la seg inspirere av tiltak for næringslivet i andre europeiske land.

– Vi taper konkurransekraft, spesielt innenfor sjømatindustrien, sier Robert Eriksson, administrerende direktør hos Sjømatbedriftene, til iLaks.

Bransjeorganisasjonen representerer rundt 300 medlemmer, og har tidligere krevd strømstøtteordninger for bedrifter. Eriksson er med andre ord positiv til at et trekløver fra Senterpartiet (Sp) har foreslått å innføre en strømstøtteordning også for næringslivet.

Fakta

Bedrifter i næringslivet får ikke strømstøtte slik husholdninger gjør, men har mulighet til å tegne fastprisavtaler. Jordbruks- og veksthusnæringene har egen strømstøtteordning.

– Det sier seg selv at får du negativt driftsresultat år etter år, vil det til slutt gi tapt egenkapital slik at det går ut over eksistensgrunnlaget til bedrifter, sier Eriksson.

Han forteller at spesielt mindre, privateide bedrifter har tatt kontakt om utfordringer med skyhøye strømpriser.

– Kan bikke lasset for flere bedrifter
Det er Sp-partifellene Geir Pollestad, Maren Grøthe og Geir Inge Lien som i et nytt representantforslag har bedt regjeringen levere et forslag til en strømstøtteordning for næringslivet. Grøthe mener at de høye strømprisene i Norge er et resultat av politisk feilslåtte beslutninger over tid.

– Vi har bygget store utenlandskabler, koblet Norge til EUs strømsystem, og ikke bygget ut mer kraft i Norge de siste ti årene. Resultatet er uforutsigbare og høye strømpriser. Folk har behov for trygghet, men også næringslivet, som ikke har strømstøtte i dag, sier hun til iLaks.

– Man trenger å få betalt regningene sine. Også i havbruksnæringen, sier Maren Grøthe. Hun er stortingsrepresentant for Senterpartiet fra Sør-Trøndelag. Foto: Evelynn Wilmann

Ifølge Sp-trioen opplever mange at fastprisalternativet er komplisert og vanskelig å benytte seg av i praksis.

– Vi er veldig bekymret for næringslivet med tanke på den vinteren vi nå går inn i. Med både høye strømkostnader og drivstoffavgifter frykter vi at det kan bikke lasset for flere bedrifter, sier Grøthe.

Viser til EU: – Behov for å gjøre grep
Grøthe forteller at de har fått henvendelser om krevende tider både fra NHO og en rekke bedrifter innenfor ulike bransjer.

– Jeg håper flertallet ser at det er behov for å gjøre grep. Vi har foreslått lignende tidligere, men konsekvent fått til svar at det ikke er mulig innenfor EØS-avtalen. Men nå ser vi jo at en del europeiske land har startet med strømstøtte for næringslivet, sier Grøthe.

Også Eriksson peker på kontinentet, og at land som Tyskland og Slovenia har innført støtteordninger for næringslivet.

– Det er flere EU-land som har fått strømpriskompensasjonsordninger for dem som bruker mye energi. Hvis vi innretter ordninger på samme måte som EU har gjort, burde man slippe å ha denne debatten i Norge om hvorvidt det bør være en strømstøtte eller ikke, sier Sjømatbedriftene-toppen.

Les også: – Vi står overfor et strømnett som har manglende kapasitet for å ta imot vekst i sjømatnæringen

Tærer på bunnlinja
Allerede i 2022 fortalte Eriksson om medlemsbedrifter som har slitt stort med dramatisk økte strømregninger. Han bekrefter at bedriftene fremdeles tar kontakt med organisasjonen, og at enkelte går i minus på grunn av de økte utgiftene til strøm.

– Ja, strømprisene har jo ikke gått noe ned. De har vært vedvarende høye. Så det er flere bedrifter, spesielt de mindre, privateide bedriftene, som synes at dette er en stor belastning. Vi får tilbakemeldinger om at strømkostnadene er veldig høye, og at det tærer på bunnlinjene som spises opp av høye energipriser, sier Eriksson.

– Det er en strømintensiv næring. Skal man lykkes, er man avhengig av å få på plass slike type ordninger, sier Robert Eriksson om strømstøtte til næringslivet. Sjømatbedriftene opplever at blant annet bedrifter fra foredlingsindustrien tar kontakt om de høye strømprisene. Illustrasjonsfoto: Mats Mørk

Les også: Nordlaks vil sikre strøm til nye smoltanlegg – kjøper kraftverk

Foreslår egen “strømpakke”
I forbindelse med statsbudsjettet har Sjømatbedriftene bedt Stortinget om å etablere en egen energipolitikk for matproduserende industri. I et høringsinnspill foreslår de at staten kompenserer 85 prosent av kostnaden for strømpriser over 80 øre, 70 prosent av kostnaden for strømpriser mellom 50 øre og 80 øre, og ingen kompensasjon for strømpriser på 50 øre eller lavere. Sjømatbedriftene ønsker seg også en kompensasjonsordning for nettleie.

– Vi synes det er viktig å få på plass en strømstøtteordning for kraftintensiv næringsliv og også, om vi må prioritere, at matvaresektoren som en samfunnskritisk næring blir prioritert i en slik støtteordning, sier Eriksson – som også utfordrer regjeringen til å lage en nasjonal kraftplan.

Eriksson håper at det ikke blir med et representantforslag for Sp, og oppfordrer partiet til å benytte anledningen til å få strømstøtten opp på bordet i forbindelse med statsbudsjettforhandlingene.