Skretting-topp om fôrkrisen: – Vi kan ikke ha en forvaltning som baserer seg på flaks

– Vi har ikke lenger luksusen med å kunne si nei til disse råvarene som all laks i andre deler av verden får, sier Leif Kjetil Skjæveland, direktør for bærekraft og samfunn i Skretting.

I sommer skøyt prisene på fiskemel og fiskeolje i været, etter et kraftig fall i den globale produksjonen av disse råvarene. Prisveksten er delvis drevet av fiskestansen på anchoveta – verdens viktigste kommersielle fiskeslag – i Peru, som normalt står for 20–25 prosent av verdens fiskemel og fiskeolje.

Skjæveland har kalt den peruanske ansjosen for et slags fôrverdenens Hormuzstred. Så viktig er den for tilgangen på marine fôrråvarer.

Denne uken mistet også kolmulen sin sertifisering, slik at heller ikke denne viktige ingrediensen kan brukes i norsk laksefôr. Det melder Fiskeribladet. Årsaken er at kyststatene – Norge, Island, Færøyene, Storbritannia og EU – ikke har klart å bli enige om kvotefordelingen av kolmule.

– En falitterklæring
For Skretting betyr kolmulens fall at de ikke lenger kommer til å kjøpe nordisk fiskemel basert på usertifisert kolmule.

– Det er bare trist at vi ikke har myndigheter som klarer å gjøre jobben sin med å få til en bedre forvaltning av de pelagiske artene som vi må dele med naboene våre. Det er en fallitterklæring av det som skal være verdens beste fiskeriforvaltere, sier Skjæveland til iLaks.

Les også: – Fiskestans i Peru. Kolmule som kan miste sertifiseringen. Vi er nødt til å ha gode alternativer.

– Vi har en krise når det gjelder marine råvarer. Fiskerikvotene går ned over hele verden. Norske myndigheter klarer ikke å gjøre jobben sin og bli enige med nabolandene. Som er en skandale. Og vi har klimaendringer med super-El Ninõ på toppen. Vi har ikke lenger luksusen med å kunne si nei til disse råvarene som all laks i andre deler av verden får, sier Skjæveland.

Alternativene klare
Skjæveland forteller at Skretting har andre alternativer på lager, slik at mangelen på kolmule og andre marine råvarer ikke er krise for dem. – Det er bare synd å miste en så god råvare på grunn av dårlig politikk, sier han.

I sommer satte imidlertid Skretting krisestab, har Skjæveland opplyst til Stavanger Aftenblad. Da måtte de velge mellom å enten levere mindre fôr i tredje kvartal, senke ernæringskravene, eller erstatte fiskeolje med en blanding av algeolje med omega-3 og fjørfeolje. Skretting gikk for det siste alternativet.

Skjæveland forteller at de den siste tiden har fått på plass leverandører av sertifisert fiskeolje og fiskemel fra andre deler av verden, som alternativer til bortfallet av nordisk fiskemel. Blant annet sertifisert fiskemel fra Oman, India og Sør-Afrika.

– Det betyr ikke at alt er perfekt der, men de har i alle fall en bransje og myndigheter som viser vilje til å gjør framskritt. Det har vi ikke hatt her oppe i Norden, sier Skjæveland.

Skretting har også tatt til orde for at norsk laks bør kvitte seg med det selvpålagte forbudet mot sertifisert palmeolje og genmodifiserte råvarer.

Les også: Det «forbudte» fôret: – Laks blir ikke genmodifisert fordi den spiser en GMO-råvare

Kylling på pallen
Fjørfemel er et av Skrettings foretrukne alternativer til fiskemel, og dette blir mer og mer vanlig i norsk laksefôr. Skjæveland forteller at Skretting har flere års erfaring med kylling fra andre lakseland, men at de ikke har kunnet bruke det i Norge på grunn av motstand fra det britiske og franske markedet.

Fôrprodusenten har siden hatt gode samtaler med flere av disse supermarkedkjedene. Etter at Skretting innførte fjørfeolje for alle kunder i tredje kvartal, aksepterte til slutt britiske og franske supermarkeder fjørfemel og olje.

– Det betyr at vi nå kan bruke en glimrende råvare som et alternativ til kolmulen, som ikke lenger er sertifisert. Det betyr også at protein som kommer fra slakteriavfallet fra europeisk kyllingproduksjon nå går tilbake som menneskemat via laksen i stedet for at det blir eksportert til amerikanske hunder og katter, sier Skjæveland.

Les også: Har forsket på sosial aksept for bruk av fôringredienser til laks: – Svin og kylling har et potensiale

Vil ha tilbake den norske kolmulen
Selv om Skretting er fornøyde med gjennomslaget for kyllingråvarene, skulle de helst også sett at norske myndigheter hadde fått til en fiskeriavtale med våre naboer.

– Da kunne vi fått tilbake den norske kolmulen, selv om den framover må dele plass med kyllingen i fôrpelleten vår, sier Skjæveland.

Han har også hørt flere som sier at kvoten på kolmule i år har gått opp – og som derfor ikke ser problemet.

– Nå gikk kvoten enda mer ned i fjor, enn den har gått opp i år, men problemet er at vi kan ikke ha en forvaltning som baserer seg på flaks. Bare se på makrellen som virkelig er truet for tiden. Vi skal i alle fall ikke bidra til at kolmulen havner i samme situasjon, sier Skjæveland.

Les også: Kolmulen kan snart forsvinne fra fiskefôret. Dette er Cargills plan B.