Vi endrer laksen. Det kan påvirke naturmangfoldet, elveforvaltningen og samfunnssikkerheten, ifølge forskning fra Nord universitet.
Villaks tilpasser seg genetisk og evolusjonært til menneskelig endring av elver, som for eksempel utbygging i forbindelse med kraftverk eller reguleringer.
– Fisken bor ikke bare i elva – endringene påvirker den også. Og laksen endrer seg som en respons på menneskelig aktivitet, sier doktorgradsstipendiat Xiatong Cai ved Nord universitet. Han har ledet forskning på hvordan fiskens – blant annet atlantisk laks – tilpasning påvirker elvene.
Forskningen peker på at endringene hos fisken kan påvirke hele økosystemer – og dermed også bruk og forvaltning. Det skriver Nord universitet i en nyhetssak.
Flere smålaks gir konsekvenser
Regulering av elver kan favorisere fisk av mindre størrelse, fordi større individer sliter med å nå gyteområdene. Over tid kan hele laksebestander bli mindre i størrelsen.
– Vi ser at seleksjonen former fiskens karakteristika og egenskaper, og dette skjer med hele fiskepopulasjonen, forklarer Cai.
Laksens evolusjonære utvikling i elven, som følge av menneskelig påvirkning, kan gi effekter for hele økosystemer, naturmangfoldet, elveforvaltningen og samfunnssikkerheten. Blant annet kan det påvirke flom. Illustrasjonsfoto: Rune Nilsen / HIStor laks flytter mer grus når den gyter, og dette påvirker elvebunnen og vannstrømmen. Når fisken blir mindre, blir denne effekten svakere.
– Størrelsen på fisken kan endre hvordan elva oppfører seg, sier Cai.
Ingen fast naturtilstand
Endringene i elva reiser ikke bare spørsmål om biologisk mangfold. Ifølge forskerne kan endringer i fisk påvirke sedimenttransport, elveløp – og i ytterste konsekvens flomrisiko.
Studien introduserer et nytt rammeverk – «eco-evo-hydraulics» – som kobler sammen ingeniørfag, økologi og evolusjon, og utfordrer ideen om at vi kan restaurere elver tilbake til en historisk «naturlig» tilstand.
– Det finnes ikke en fast naturtilstand som man kan restaurere en elv tilbake til, sier Cai.
Villaksen er en nøkkelart i økosystemene og en viktig del av friluftsliv og lokal kultur. Samtidig er ferskvannsfisk globalt under press, der inngrep i vassdrag er en hovedårsak til tap av naturmangfold. Illustrasjonsfoto: Matt HayesLes også: NINA om Tanaelva: Gjedda sluker minst en kvart million laksesmolt i året
Planlegging for fremtiden
Forskerne mener at forvaltningen i større grad må ta høyde for at både naturen og artene er i kontinuerlig endring. De tar til orde for at forvaltningen av elver og laksebestander bør inkludere genetisk overvåking, bedre utforming av fiskepassasjer og mer kunnskap om hvordan arter tilpasser seg.
Utviklingen skjer raskere enn mange tror: Evolusjon hos villfisken kan skje innenfor levetiden til et kraftprosjekt. Måten vi bygger og forvalter norske elver på i dag, vil derfor ikke bare påvirke laksen – men også legge premisser for fremtidige endringer i elva, mener forskerne.
– Dersom vi utformer elvene som om fisken vil være helt lik, planlegger vi for fortiden – ikke for fremtiden, sier Cai.
Les også: Havforskere om villaks-kollapsen: – Noe må ha skjedd i havet
