Mener kappedyr kan rense fjorden og filtrere luselarver bedre enn blåskjell

Mens debatten om samdyrking i havbruket i stor grad har handlet om blåskjell og tare, mener Pronofa at en annen art kan være enda bedre egnet til å utnytte næringsstoffene fra oppdrettsanlegg.

I fjor tok Steen-Hansen-sjef Ulrik Ulriksen til orde for å bruke blåskjell og tare som biologiske renseanlegg ved oppdrettslokaliteter. Han viste blant annet til erfaringer fra Chile, der blåskjellproduksjon i stor grad foregår i områder med lakseoppdrett.

Nå mener Pronofa at prinsippet er riktig, men at tunikater, også kalt kappedyr, kan ha flere fordeler enn blåskjell.

– Blåskjell-innlegget traff en nerve fordi poenget er riktig. Men vi mener tunikater løser oppgaven enda bedre, sier forsknings- og utviklingsdirektør Magnus Petersen til iLaks.

Pronofa dyrker tunikater, av arten Ciona intestinalis i Møre og Romsdal og foredler råstoffet ved anlegget på Vevang i Hustadvika.

Viser til luseforsøk
En av påstandene som vekker mest oppsikt er knyttet til lakselus. Pronofa opplyser at selskapet, sammen med et fagmiljø ved NTNU, har dokumentert at tunikater filtrerer ut lakseluslarver fra vannmassene.

– Tunikatene filtrerer svært effektivt helt ned til de minste partiklene, i tillegg til luselarver. Kort sagt er dette en nesten ideell biologisk resipient som både gjør en miljøjobb og produserer verdifull biomasse, sier Petersen.

Hvor stor betydning dette kan ha i kommersiell skala, er imidlertid fortsatt et spørsmål som krever ytterligere dokumentasjon, opplyser selskapet.

Pronofa er partner i det FHF-finansierte prosjektet «Ciona – Dokumentasjon av tunikater som ny fôrråvare», som ledes av SINTEF Ocean. Blant deltakerne er også Skretting, LetSea, Nord Universitet, NCE Aquaculture, Mowi, Grieg Seafood og Lerøy.

Ifølge Petersen handler prosjektet både om dokumentasjon av råstoffet som fôringrediens og om miljøeffekten av tunikatdyrking.

Mener de fanger opp det andre slipper forbi
Petersen peker på at tunikater filtrerer svært små partikler.

– De tar de fine partiklene som dagens oppsamlingsmetoder i liten grad fanger. Samtidig vokser de raskere enn blåskjell og kan dyrkes dypere og med høyere biomasse per arealenhet, sier han.

Ifølge Pronofa kan et voksent kappedyr filtrere opptil tre liter vann i timen, og dyrkingsstrukturene kan huse opptil 10.000 individer per kvadratmeter. Selskapet anslår at et anlegg på 490 dekar kan binde nærmere 157 tonn nitrogen årlig, gjennom en årlig produksjon på 40 til 60 tonn biomasse per dekar.

Selskapet mener derfor at tunikater kan bidra til å ta opp deler av nitrogenet som i dag slippes ut fra oppdrettsanlegg.

Mens blåskjell ofte trekkes frem som et miljøgrep, mener Pronofa at tunikater også kan bli et betydelig kommersielt produkt. Selskapet selger allerede produkter til humant konsum under varemerket Purply, og arbeider parallelt med prosjekter innen både fiskefôr og kjæledyrfôr.

– Poenget er at den samme kultiveringen av råvaren løser en miljøoppgave og produserer en ressurs til flere markeder. Opptaket av overskuddsnæring i fjorden blir en del av verdiskapingen, ikke en kostnad, sier Petersen.

Vil ha samdyrking i større skala
Petersen mener næringen nå bør flytte fokuset fra pilotprosjekter til demonstrasjon i større skala.

– Vi er allerede forbi pilotstadiet. Vi produserer og selger kommersielt i dag. Det som gjenstår er å løfte samdyrking tett på oppdrett til industriell skala, sier han.

Han trekker særlig frem tre forhold som viktige:

• Samlokalisering mellom oppdrett og dyrking av tunikater.
• Ordninger som verdsetter dokumentert fjerning av næringsstoffer.
• Et regelverk som gjør det enklere å drive miljøpositiv produksjon.

– Får vi det på plass, kan Norge gå foran i stedet for å lære av Chile, sier Petersen.