Kritikken fra Myrland kan oppsummeres kort. Han skriver at vi «bare har foretatt en popularitetsundersøkelse» og mener vi burde ha gjennomført en økonometrisk analyse av effektene fra den generiske markedsføringen. Han mener også at vi ikke har grunnlag for å hevde at noen av bransjene innen sjømatnæringen opplever en økende grad av produktdifferensiering.
For det første kan ikke professor Myrland ha lest vår rapport. Vi foretar både en litteraturstudie for å se hva forskingen kan dokumentere av effekter, og vi har kvalitetssikret Sjømatrådets egne undersøkelser for å kunne benytte resultatene fra deres effektundersøkelser. Vi har ikke konkludert med at den generiske markedsføringen ikke virker. Vi støtter oss blant annet på forskning foretatt av Myrland selv, som viser at norsk laks har hatt nytte av generisk markedsføring. Problemet er at vi ikke har funnet forskningsartikler som viser effekter for de andre bransjene, for eksempel innen pelagisk. Vi har heller ikke funnet studier som er gjennomført de siste årene, etter at vi har fått de store endringene i næringen med hensyn til størrelsen på aktører og produktdifferensiering. Myrland går selv langt ut over det han har forskningsmessig grunnlag for når han hevder at «1 krone investert i generisk markedsføring gir 3 kroner økning i pris».
Når det gjelder evalueringsoppdraget så vant vi oppdraget i en offentlig anbudskonkurranse, og vi har gjennomført evalueringen i henhold til tilbudet. Vi har forskningskompetanse innen økonometri og gjennomfører jevnlig effektstudier i våre prosjekter. Denne evalueringen er relativt bred, og Sjømatrådet opererer i en lang rekke markeder. En evaluering av denne type har dermed ikke rammer til at man kan gå inn og søke identifikasjon av kausal-effekter i de ulike markedene. Vi er sikker på at professor Myrland er enig i dette når han får tenkt seg litt om.
Myrlands kriterier for og «analyse» av produktdifferensiering er så grunn at den knapt fortjener å kommenteres. Han presterer blant annet å benytte antall bearbeidingsbedrifter i norsk fiskerinæring og hvor stor andel bearbeidet fisk utgjør av eksporten som indikatorer på graden av produktdifferensiering i næringen. Vi beskriver den økte differensieringen blant annet av pelagisk fisk (som går direkte til industriproduksjon i andre land) i form av objektive produktegenskaper som fettinnhold og størrelse.
