– I en krisesituasjon skjønner folk ganske raskt at dette er en samfunnskritisk næring

– Sjømatnæringen er beredskap. Dessverre glemmer vi det av og til, slo Krister Hoaas, fagsjef for kommunikasjon og politikk i Sjømat Norge, fast.

Sammen med Simon Nesse Økland, kommunikasjonsdirektør i Bremnes Seashore, var Hoaas invitert til LFFH (Linjeforeningen for fiskehelse og havbruk ved Universitetet i Bergen) sin femtenårsdag og karrieremesse.

Mellom kaffematen og ballongene i Grieghallen skulle de snakke om noe som ikke er like festlig: Beredskap i krisetider.

– Vi har mye som folk ikke tenker over. For eksempel kan brønnbåtene produsere store mengder ferskvann. Det er ganske viktig i en beredskapssammenheng, sa Hoaas.

I parantes
Da regjeringens Totalberedskapsmelding kom i januar 2025, var det flere som savnet et større fokus på sjømat og havbruk.

– Det ble vel nevnt én gang i en parantes, mintes Hoaas. Ifølge Sjømat Norge-profilen var ikke sjømat en del av matbegrepet da man diskuterte beredskap for noen år tilbake. Han mener at dette har endret seg, men at det fortsatt er en vei å gå.

– Vi opplever at statsråden nå snakker om havbruk og sjømat som en viktig del av beredskapen. Men det har ikke manifestert seg i planverket enda, sa Hoaas til iLaks.

– I en krisesituasjon skjønner folk ganske raskt at dette er en samfunnskritisk næring.

Les også: Norges største uutnyttede beredskapsressurs: – Ønsker å bidra, men savner tydelige planer og forventninger

Middag til hele stor-Oslo
Under koronapandemiens høyde i 2020–2022 ble sjømatnæringene regnet som samfunnskritiske.

– Da fikk vi en del tilpasninger og unntak for å kunne opprettholde produksjonen. Vi opplevde da en del smidighet fra myndighetene. Men etter pandemien var det åpenbart glemt, sa Hoaas.

I Covid-tiden jobbet de ansatte ved Bremnes’ fabrikker hver dag, under strenge smittevernstiltak og risikoen som fulgte med. Også Økland opplever at næringens kritiske rolle har blitt noe glemt etter at samfunnet åpnet igjen.

– Regjeringen gjør tilsynelatende lite for å sikre arbeidsplasser i foredlingen i Norge. En må ta innover seg at ting henger sammen her, sa han.

Ifølge Økland produseres rundt én million middagsporsjoner med laks hver eneste dag fra fabrikkene til Bremnes Seashore, Eide Fjordbruk og Hardanger Seafood, som alle ligger i Bømlo kommune i Vestland.

– Det er nok til å fø opp hele stor-Oslos befolkning. Hver eneste dag, sa han.

Les også: Beredskapsmeldingen: – Åpenbart at landbruksministeren har vært mer ivrig enn fiskeriministeren

Kystens øyne og ører
– Sjømatnæringen er beredskap. Dessverre glemmer vi det av og til, sa Hoaas.

Fra Hooas og Økland kom eksemplene på løpende bånd: I tillegg til matproduksjon og ferskvannsproduserende brønnbåter, kan fartøysflåten i havbruk og fiskeri fungere som viktige brikker langs kysten.

– Vi har øyne og ører langs hele kysten. Tenk på alle båtene som kan være en beredskapsressurs både i fredstid, med søk og redning, men også følge med på hva som skjer langs kysten, sa Hooas.

Et annet aspekt ved beredskap er tilstedeværelse.

– Skal vi hevde norsk suverenitet, må vi være til stede i våre havområder. Og om det ikke bor en kjeft i Finnmark, blir det vanskelig å forsvare Finnmark – satt på spissen. Og hvem er det som skaper arbeidsplasser i Finnmark? Det er sjømatnæringen, sa Hoaas.

Les også: Samlet 200 studenter: – Det er alltid noen som får jobb i løpet av dagen

Våre største sårbarheter
Hoaas og Økland trakk fram fôr- og krafttilgang som noen av oppdrettsnæringens, og Norges, største sårbarheter i en tenkt krise.

– Denne sårbarheten er absolutt reell. Nettopp derfor er det desto viktigere at vi tar vare på de ressursene vi faktisk har her hjemme, sa Økland.

– Kraft og nett må vi ha ut til hele verdikjeden. Til fabrikkene, selvsagt, og infrastrukturen rundt. I den grad vi skal konvertere til lukkede anlegg, som krever mye kraft til pumpekapasitet, må vi få det ut dit også. Da må gjerne matproduksjon ligge høyere på prioriteringslisten. For eksempel sammenlignet med datasentre og lignende.

Her spilte Hoaas inn nok en spissformulering: – Det er viktigere å produsere mat, enn katteemojier på TikTok.

Snu på varestrømmene
Hoaas tror det er lav sannsynlighet for at en krisesituasjon vil føre til en global nedstenging av sjømatmarkedet. Mer sannsynlig tror han det er at varestrømmene snus og at man i større grad kan operere innenlands – med alt fra laksen til fôrråvarene.

– Selv i Ukraina, der det er fullskala krig, går mange av forsyningslinjene. Det er veldig sjeldent at krigsscenarioer stopper forsyningskjedene helt. Under Covid var man redd for det, men forsyningslinjen gikk forbausende bra. Myndighetene var smidige, og klarte å finne løsninger, sa han.

Og når det gjelder fôret, kan man peke på at 95 prosent av fôrråvarene importeres, minte Hoaas om.

– Men fisken kan i en akutt krise stå lenge uten fôr. Og vi har fryselagerkapasitet langs hele kysten. Så det er klart at sjømaten, og det vi produserer, kan fø Norge ganske lenge.

Les også: Sjømatens rolle i krisetid: – Svært viktig