Sjømatbedriftene ber regjeringen og Stortinget gjøre dagens verdsettelsesmodell for havbrukstillatelser permanent. Organisasjonen advarer om at en fjerning av dagens modell vil gi høyere formuesskatt for privateide oppdrettsselskaper, svekke investeringskraften og på sikt true lokalt og norsk eierskap i havbruksnæringen.
Dette er hovedbudskapet i Sjømatbedriftenes høringssvar på Skattekommisjonens innstilling.
orslaget om å fjerne dagens verdsettelsesmodell for havbrukstillatelser vil kunne gi en kraftig økning i formuesskattegrunnlaget for privateide oppdrettsselskaper. Sjømatbedriftene frykter konsekvensene kan bli mindre investeringskraft, økt utbyttepress og svakere lokalt eierskap langs kysten.
– Dagens modell er ikke en særfordel for havbruksnæringen. Den er en nødvendig korreksjon for å sikre at formuesskatten bygger på reelle verdier og faktisk betalingsevne. Dersom verdsettingsmodellen fjernes, risikerer vi å påføre familieeide og privateide oppdrettsselskaper en betydelig skatteøkning uten at selskapene har fått økt inntjening eller likviditet, sier administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert H. Eriksson, i en pressemelding.
Bakgrunnen er at Skattekommisjonen vurderer framtidens formuesskatt og verdsettelsesregler. Sjømatbedriftene har i sitt høringssvar bedt om at havbrukstillatelser behandles særskilt.
Kan gi firedoblet skattegrunnlag
Fra 2022 ble akvakulturtillatelser fullt ut inkludert i formuesskattegrunnlaget og verdsatt med utgangspunkt i markedsverdier basert på auksjonspriser. Stortinget innførte senere en verdikorrigering som innebærer at tillatelsene i dag inngår med 25 prosent av omsetningsverdien ved beregning av formuesskatt.
Sjømatbedriftene mener erfaringene viser at denne modellen fungerer etter hensikten.
– Dersom dagens ordning fjernes og tillatelsene verdsettes til full markedsverdi, vil skattegrunnlaget på disse eiendelene øke firedoblet. Selv med en lavere formuesskattesats vil mange eiere oppleve en høyere samlet skattebelastning enn i dag, sier Eriksson.
Frykter mindre investeringer og svakere lokalt eierskap
Ifølge Sjømatbedriftene vil økt formuesskatt måtte finansieres gjennom større utbytteuttak eller annen kapitaldisponering fra eierne.
Det betyr mindre kapital til investeringer i ny teknologi, miljøtiltak, biosikkerhet, videreforedling og grønn omstilling.
– Havbruk er en svært kapitalintensiv næring med lange investeringshorisonter. Når mer kapital tas ut til skatt, blir det mindre igjen til framtidige investeringer langs kysten. Over tid kan det svekke konkurransekraften og gjøre det vanskeligere å opprettholde et mangfold av private, lokalt forankrede eiere, sier direktøren i Sjømatbedriftene.
Ber om stabile rammevilkår
De siste årene har havbruksnæringen vært gjennom omfattende skatteendringer, blant annet knyttet til formuesskatt og grunnrenteskatt. Sjømatbedriftene mener tiden nå er inne for større forutsigbarhet.
– Næringen trenger stabile og langsiktige rammevilkår. Vi oppfordrer både regjeringen og Stortinget til å videreføre dagens verdsettingsmodell som en permanent ordning. Det vil bidra til riktigere verdsettelse, mer rettferdig beskatning og sikre norsk, lokalt og differensiert eierskap i havbruksnæringen, sier han.
Dagens modell bør bli permanent
Sjømatbedriftene understreker at dagens regelverk har bidratt til:
- større forutsigbarhet for bedriftene
- bedre samsvar mellom formuesskatt og reell verdiskaping
- mer likebehandling mellom børsnoterte og ikke-børsnoterte selskaper
- styrket grunnlag for investeringer og arbeidsplasser langs kysten
– Målet må være et skattesystem som både sikrer statens inntekter og samtidig legger til rette for investeringer, innovasjon og lokalt eierskap. Dagens modell balanserer disse hensynene på en god måte, sier Robert H. Eriksson.
