Forskerne fant ingen overskridelser av EUs grenseverdier for legemidler og miljøgifter i norsk oppdrettsfisk. Det var heller ikke noe som tydet på bruk av ulovlige stoffer.
Dette er ferske resultater fra det nasjonale overvåkningsprogrammet for oppdrettsfisk for 2025, skriver Havforskningsinstituttet (HI) i en nettsak.
På oppdrag fra Mattilsynet har HI analysert nesten 2.000 filetprøver av oppdrettsfisk, samlet inn gjennom året fra hele produksjonskjeden.
– Mesteparten av filetprøvene var fra oppdrettslaks, men vi sjekket også regnbueørret, ørret, kveite, og torsk, sier Annette Bernhard, prosjektleder ved HI.
Del av lovpålagt overvåkning
Prøvene inngår i det offisielle overvåkningsprogrammet for oppdrettsarter.
Overvåkningen er lovpålagt etter både norsk og europeisk lovgivning. Formålet er å påse at aktørene i hele matkjeden følger regelverket, og dermed bidra til trygg mat og høy forbrukerbeskyttelse. I Norge er det Mattilsynet som tar prøvene av fisken, mens HI analyserer og rapporterer resultatene.
Dersom HI finner uønskede stoffer i fisken som ligger over nivåene som EU har satt som grenseverdier, blir Mattilsynet varslet. Om nødvendig iverksetter Mattilsynet tiltak, som advarsler og begrensinger.
– En grenseverdi angir hvor mye av et stoff som maksimalt er tillatt i en matvare som skal selges. Det er viktig å understreke at disse grenseverdiene ikke kan betraktes som grenser for helseskade; grenseverdiene er verktøy for å hindre at forbrukerne blir utsatt for produkter med høye nivåer av uønskede stoffer, sier Bernhard.
Lave nivåer av legemidler
Prøver som ble testet for godkjente veterinærlegemidler og miljøgifter ble samlet inn på slakterier, og er representative for norsk oppdrettsfisk som er klar for markedet.
Rester av avlusingsmidlene cypermetrin og deltametrin ble påvist i enkelte prøver, men alle nivåer var under fastsatte maksimumsgrenseverdier (MRL).
– Cypermetrin er fortsatt godkjent som lusemiddel i EU, men det er ikke lov å selge middelet i Norge. Dette tyder på at de påviste restene av cypermetrin sannsynligvis stammer fra fôret, og ikke fra legemiddelbruk i oppdrett, sier Bernhard.
Deltametrin er fortsatt i bruk som legemiddel mot lus, men i svært begrenset omfang. For deltametrin kan både legemiddelbruk og rester av plantevernmidler i fôr være mulige kilder til de nivåene som påvises.
Andre veterinære legemidler, som antibiotika eller legemidler mot innvollsparasitter, ble ikke påvist.
Miljøgifter under grenseverdiene
Konsentrasjonen av miljøgifter som PFAS (per- og polyfluorerte stoffer – såkalte evighetskjemikalier), dioksiner, dioksinlignende PCB, kvikksølv, bly, kadmium og uorganisk arsen lå i alle prøver under EUs maksimumsgrenser (ML) der slike er etablert for fisk.
Prøvene ble også analysert for ulovlige og uautoriserte stoffer. Resultatene ga ingen indikasjoner på ulovlig bruk i oppdrett.
Fra 2024 har overvåkningsprogrammet inkludert analyser av nye, mindre kartlagte miljøgifter, som er relevant for oppdrettsfisk i et mattrygghetsperspektiv.
– Dette er stoffer som foreløpig mangler fastsatte grenseverdier, fordi kunnskapsgrunnlaget er for begrenset til å kunne vurdere hvilken risiko de utgjør. Det er betydelig usikkerhet knyttet både til hvor mye av disse stoffene vi eksponeres for gjennom kosten, og til hvilken rolle ulike matvarer som fisk spiller i den samlede eksponeringen, forklarer Bernhard.
Stoffgruppene som ble undersøkt inkluderer blant annet grunnstoffer, plantevernmidler, persistente organiske miljøgifter, prosesseringskontaminanter, rester av merdimpregneringsmidler, teknologiske fôrtilsetningsstoffer og aromatiske hydrokarboner.
Noen av disse nye miljøgiftene ble påvist i varierende grad i fiskefilet.
– I sum understreker funnene behovet for fortsatt risikobasert overvåking, sier Bernhard.
