– De fleste som snakker om disse tingene har aldri hatt på seg støvlene

Mowis konsernsjef tok et oppgjør med mediene, myndighetene og kommentarfeltene.

– Folk kommer til å elske havbruksindustrien om bare noen år, spådde Ivan Vindheim fra scenen på Scandic Flesland i Bergen, onsdag. Her var børsnoterte og børsinteresserte hoder samlet for å høre konsernsjefene og finansdirektørenes dom over forrige kvartal og prognoser for fremtiden.

Mowi-toppen var mest opptatt av å framsnakke laksenæringen og eget selskap, og oppfordret publikum og media til å gjøre det samme.

– I utlandet elsker de norsk laks. Etter Haaland, nå. Solskjær hadde en liten sesong på 2000-tallet. Før det var det laks igjen. Norge er assosiert med norsk laks, og ingen driver på det nivået som vi gjør i Norge. Alle ser til Norge. Men når vi kommer hjem igjen, kan vi begynne å lure. Vi må realitetsorientere oss, sa Vindheim.

– Det er ikke kjekt å høre
– Bergen er laksehovedstaden. Det skjer i Bergen. Men jeg tror jeg har til gode å lese om det i de bergenske avisene. Om de skriver om næringen, skriver de stort sett om de negative tingene, fortsatte Vindheim.

Sunnfjordingen brukte en del scenetid på å ta et oppgjør med kritikken mot næringen. Omdømmet har vært i et noe fritt fall de siste årene, etter økt fokus på næringens utfordringer med laksedødelighet og dyrevelferd, samt diskusjoner om miljøutslipp.

– Vi blir av og til møtt med at vi ikke er med og bidrar. Det er ikke kjekt å høre. Alle liker jo å bidra. Spesielt lite kjekt er det når vi faktisk bidrar, sa Vindheim, og viste til en ny Menon Economics-analyse som sier at Mowi bidrar med anslagsvis 28,9 milliarder i total verdiskaping i Norge, og 16.250 direkte og indirekte arbeidsplasser.

– Ta det med dere når dere leser ting. Ja, det er én side av saken. Men det er faktisk en annen side av saken som kan være grei å høre. De fleste som snakker om disse tingene har aldri hatt på seg støvlene eller vært på en lokalitet. Mange aner ikke hva de snakker om. Fiskevelferden er bedre enn dyrevelferden i Norge, selv om laksen har det mye tøffere biologisk enn i landbruket. Men vi må være realistiske. 

Drømmere og tastaturkrigere
Mowi produserer hver fjerde laks i Norge, og hver femte i verden. 600.000 tonn laks i året. Et tall som gir lite mening for folk flest, tror Mowi-sjefen, som benyttet seg av sin illustrative favoritt om at Mowi selger 3,5 milliarder laksemiddager i året – og dermed er større enn McDonald’s som selger 2,5 milliarder burgere.

– Verdensbefolkningen vokser ikke så fort som folk tror, og mye av befolkningsveksten skjer i Afrika. Der spiser de svært lite laks. Så når folk bruker argumentet om at vi skal produsere laks for å brødfø den voksende befolkningen, blir det en sannhet med modifikasjoner. Vårt marked vokser ikke på den måten. Vårt marked vokser av at folk får bedre kjøpekraft. Laks er et såkalt høypris-protein, sa han.

Les også: – Etterspørselen vil løpe langt raskere enn tilbudet i årene som kommer

– Vi må ha målsettinger og krav som tar dette innover seg. Så kan vi gjerne sitte og drømme, det er verdens enkleste ting. Å skrive ting på internett er enda enklere. Men til syvende og sist, opplever jeg at forventningene og kravene vi blir møtt med i dag er urealistiske. Jeg tror vi bruker for mye tid på internett, og for lite tid i det daglige virket. Jeg tror vi har en jobb å gjøre, og vi må komme oss ned på landjorda igjen og se hva vi kan gjøre nå og i morgen – så kan vi heller drømme om hva som kan skje de neste tiårene, fortsatte Vindheim.

Mowi-toppen gikk ikke spesifikt inn i denne materien, men har tidligere omtalt regjeringens mål om å få dødeligheten ned til fem prosent som «urealistisk». Han har heller ikke mye til overs for ekkoene om at laksenæringen må over i lukket eller landbasert teknologi. Også regjeringen vil at oppdrettslaksen i større grad skal over i lukkede anlegg. Mowi har flest lukkede anlegg i næringen, men mener at teknologien er for umoden for matfisk.

– Noen må dessverre bli milliardær
Vindheim, som selv vokste opp på gård og understreker sin kjærlighet for landbruket, er heller ikke fan av statlige subsidier.

– Vi må slutte å snakke om støtte og subsidier og rope på staten hver gang det er noe. Havbruksindustrien har klart seg uten subsidier i alle år. Vi kan gjøre et lite unntak for landbruket. Men i utgangspunktet; ingen subsidier, sa han.

– Det som er viktig er produktiviteten i selskapet og alle arbeidsplassene som produserer skatter. Så er det slik at noen må dessverre bli milliardær og rik, om vi skal skape mye. Vi må bare akspetere at, litt som i idretten, blir noen litt bedre, sa Vindheim, og sprinklet resonnementet med «trinkle down»-teorien:

– Men vi tjener alle på det.

– Ikke et mål om å ta over alt
Mowi-sjefen slo flere ganger fast at selskapet har et godt grep om posisjonen som verdens dominerende lakseselskap. En «gigant blant giganter», til tross for tøff konkurranse.

– Vi har hatt en formidabel vekst, og økt produksjonen med 50 prosent uten økning i «headcount». På godt norsk det vi kaller produktivitetsøkning, sa Vindheim.

– Jeg kan love dere at det skjer ikke gratis, det er hardt arbeid, og utrolig mye å hente på produktivitet. At jeg står her og snakker skaper ikke produktivitet for Mowi. Kanskje ikke for dere som hører på heller. Vi har fokus på produksjon og drift, der er det mye å hente. Det trenger ikke å resultere i oppsigelser, om man gjør ting på en smart måte.

Vindheim erklærte også Mowi for «folkeaksjen» – det nærmeste man kommer samvirkelaget innenfor laks, i en næring der «alle andre» er familieeid. Men å bli satt opp mot mindre, familieeide oppdrettere, vil han helst ha seg frabedt.

– Vi får ofte spørsmål om hvor store vi har tenkt til å bli. Vi har stor tro på konkurranse og mangfold. Media prøver ofte å sette små oppdrettere opp mot de store. Der er ikke vi. Vi tror det er plass til alle. Vi skal fortsette å vokse, men vi har ikke et mål om å ta over alt. Tvert imot. Vi tror konkurranse er sunt for absolutt alle. Ikke minst kundene, sa han.

Les også: Mowi kjøper opp Nova Sea i en transaksjon verdt 16 milliarder kroner