Det norske demokratiet er ikke truet – det er allerede i ferd med å forvitre. Ikke fordi folk ikke stemmer, men fordi det ikke lenger spiller noen rolle hvem de stemmer på.
I kulissene har byråkratene overtatt styringen. Vi har fått et stille maktskifte – fra folkevalgte politikere til et embetsverk som opererer som en stat i staten.
Departementene har blitt styrende organer i praksis. Politikerne administrerer beslutningene, men det er byråkratene som utformer dem. Den norske ministeren er blitt en marionett; stemmen er hans egen, men ordene er skrevet av embetsverket.
Administrativt maskineri
Ta bare et raskt blikk på noen av de store politiske beslutningene de siste årene: havbruksskatten, exit-skatten, formuesskatten, helsepolitikken, forvaltningen – og kutt i overføringer til kommunene. Alt fremstår som produkter av et administrativt maskineri, ikke som uttrykk for politisk retning. De er utregnet, ikke utkjempet. De er tilpasset budsjettsystemet, ikke folkets mandat.
Norge har ekstremt lav arbeidsledighet, det ansettes mange i oGentlig sektor, ikke hender, men hoder – dette medfører enda flere regler, enda mer rapportering og bruk av uproduktiv tid. Som næringsaktør er vi totalt avhengige av forutsigbarhet og rammebetingelser, og når forutsigbarheten visner, og rammene endres, så visner også næringslivet. Det produseres rapporter og ikke resultater.
Når rapporten er blitt viktigere enn resultatet har vi dessverre tapt.
Spørsmålet ingen tør å stille
Vi taper fremdrift, vi mister evne, vilje og lyst. Styrt og kontrollert av et maktapparat som aldri sover og aldri står til ansvar, ikke våre politikere.
Det er på høy tid å stille spørsmålet ingen lenger tør å stille: eksisterer demokratiet fortsatt i Norge?
For hva betyr egentlig «folkestyre» når folket ikke styrer lenger? Når byråkratiet setter rammene for skattepolitikken, næringslivet, helsepolitikken, forvaltningen og kommuneøkonomien – og de politiske debattene bare handler om hvorvidt man skal nikke litt raskere eller litt saktere til embetsverkets forslag?
– Tilliten har blitt naiv
Norge elsker å se seg selv som en modell for tillit og styring. Men tilliten har blitt naiv, og styringen har sklidd ut av hendene til de som fikk den ved valgurnene. Staten har blitt selvforsterkende: tung, kostbar og styrt av dem som aldri ble valgt, aldri ble avsatt og aldri egentlig merkes av de beslutningene de selv fatter.
Når ansvaret pulveriseres, dør demokratiet i stillhet. Og det er nettopp der vi befinner oss nå.
Et demokrati som ingen merker at de mister, før det er borte.
