«Grønne» konsesjoner fører til reaksjon mot Finanstilsynet?

Nyheter
523

Innsidesaken i Norway Royal Salmon har skapt store bølger i finans-Norge. Sentrale aktører ved Oslo Børs stiller spørsmål ved om Finanstilsynet gjør jobben de er satt til å gjøre. Det hevdes at tilsynet er snillere dersom antatt «gjerningsmann» er staten enn om det er en privat aktør.

Avsløringene har kommet i en rekke artikler i Dagens Næringsliv de siste dagene.

Som kjent ble Norway Royal Salmon vinneren da det ble utdelt nye «grønne» oppdrettstillatelser. Faggruppens tildelinger var kjent før aktørene på Oslo Børs kjente resultatet. NRS-aksjen steg med 12 prosent. En ansatt i Lerøy skal angivelig ha handlet aksjer basert på lekket innsideinformasjon.

Børsdirektøren har pekt på et paradoks: Den Lerøy-ansatte risikerer fengsel, mens den som lekket opplysningene – Nærings- og fiskeridepartementet (ved Faggruppen) – slippe unna med et brev fra Finanstilsynet.

Peter C. Warren er en kjent forvalter. Han sier til DN at Finanstilsynets arbeid er «helt vilkårlig».

-Det er ingen som overprøver eller fører kontroll med hvordan tilsynet praktiseres i dette landet. Hvilken rettssikkerhet har du når tilsynet er etterforsker, dommer og bøddel, spør han retorisk i Dagens Næringsliv.

I artikkelserien i DN heves pekefingeren også i en annen sak, «Nordic Mining»-saken.

Også i den saken sendte staten ut kurssensitiv informasjon før aktørene ved børsen var orientert. Den generaliserte beskyldningen lyder: Finanstilsynet er snille når det offentlige bryter innsidereglene, men strenge når den påståtte lovbryteren er et selskap eller en privatperson.

Kommentator Bård Bjerkholt i DN skriver i en kommentar i dag at børsnoterte selskap de tre siste årene har betalt 6,4 millioner kroner i bøter for å ha lekket innsideinformasjon. Han mer enn antyder at staten også bør straffes.

-Hensynet bak en streng håndhevelse av reglene er å minimere mengden med sensitiv informasjon som kommer på avveier og dermed muligheten for at noen – urettmessig – skor seg på den. I så måte spiller det liten rolle om lekkasjen oppstår i et departement eller i et børsnotert selskap. Det bør også gjenspeiles i reaksjonen.