Én luseart dominerer på villaksen – og det er den «vanlige» lakselusa.
Dette går frem av DNA-prøver av fastsittende lus fra villaks fanget i seks norske fjorder. At lusa er fastsittende, viser til et stadium i livssyklusen der den har festet seg til fisken. Senere blir den mobil og kan flytte på seg.
– Lakselus er den klart dominerende lusearten på postsmolt av villaks som vandrer ut gjennom fjordene. Lakselus er en spesialist som kun kan smitte laksefisk, mens skottelus er en generalist som kan smitte en rekke marine fiskearter, sier havforsker John Fredrik Strøm i en nettsak fra Havforskningsinstituttet (HI).
Postsmolt er unglaks som nettopp har forlatt elva si og tilpasset seg saltvann. Når fisken vandrer mot havet, møter den lakselus. Særlig i fjorder med mye oppdrettslaks i åpne merder, kan lusemengdene bli skadelige for villaksen.
DNA-analyser bekrefter forskernes teori
Når laksen vandrer ut fjordene, er det stor overvekt av fastsittende lus på fisken. Forskerne har lenge antatt at dette er forårsaket av lakselusa Lepeophtheirus salmonis, men ettersom påslaget av skottelus (Caligus elongatus) kan være betydelig blant de større/mobile livsstadiene hos lusa, er det stilt spørsmål ved dette.
– Med det blotte øye er det vanskelig artsbestemme fastsittende lus. Derfor har vi gjort DNA-analyser av over 1200 fastsittende lus hentet fra postsmolt av villaks fra seks viktige fjordområder i den tiden laksen vandrer til havet, sier Strøm.
Resultatene taler for seg: Bare to prosent av lusene var skottelus.
Forskerne fanget villaks i trål i disse fjordene:
Trondheimsfjorden, Romsdalsfjorden, Nordfjorden, Sognefjorden, Hardangerfjorden og Boknafjorden.
– Disse fjordene er viktige utvandringsruter for villaks fra mange kjente og viktige lakseelver. Samtidig har alle oppdrett i eller nær fjordsystemet, sier Strøm.
Gentest ga tydelige svar
Trålingen skjedde i de periodene da laksen vandrer i de aktuelle områdene, fra sent april til tidlig juni.
Av fangsten ble 1381 lus fra 325 tilfeldig utvalgte fisk sendt til analyse på lab. Av disse lusene lot 90 prosent – 1243 lus – seg identifisere ved gentesting. Av disse igjen var altså 98 prosent lakselus.
– Lakselusa dominerte totalt i alle fjordene og uavhengig av når villaksen var fanget. De eneste gangene skottelusa kom opp i en betydelig andel, var når det generelt var lite lus på fisken, sier Strøm.
Forskernes hovedkonklusjon er altså at det er den samme lusearten som skaper størst problemer i oppdrettsanleggene, som skaper lusepress på villaksen.
Undersøkelsen dekker ikke nordnorske fjordsystemer der forekomsten av skottelus kan være høy.
– I Nord-Norge kan det være mye skottelus i laksemerdene. Disse utbruddene er ofte forårsaket av smitte fra ville marine fisker, og det er mulig at forholdstallet mellom lakselus og skottelus kan være noe annerledes her, sier Strøm.
