Tilsetting av den mindre kjente fettsyren omega-11, også kalt ketolinsyre, i laksefôret gir tegn til friskere fisk. Samtidig gjør fettsyren at laksen lagrer mer av de verdifulle omega-3-fettsyrene EPA og DHA.
– Når laksen får omega-11 i fôret, bruker den fettsyren som energi. Det gjør at mer av de viktige omega-3-fettsyrene EPA og DHA lagres i kroppen, samtidig som vi ser tegn til bedre metabolsk helse, sier Bente Ruyter, seniorforsker i Nofima og prosjektleder for KetoOmegaLaks.
I det FHF-finansierte prosjektet KetoOmegaLaks har forskere undersøkt hvordan nordatlantiske fiskeoljer med høyt innhold av omega-11 påvirker laks i sjøvannsfasen. Målet har vært å finne ut om slike oljer kan gjøre at laksen utnytter omega-3-fettsyrene bedre.
Funnene bygger opp under kliniske og prekliniske studier, finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansering, som peker på at omega-11 også kan ha gunstige helseeffekter for mennesker.
Gjør laksen sunnere å spise
Resultatene viser at omega-11 kan fungere som en slags «sparemekanisme» for omega-3. Når fisken bruker omega-11 som drivstoff, forbrennes mindre av EPA og DHA. Dermed blir mer av de marine omega-3-fettsyrene værende i fisken.
– Dette viser at vi ikke bare må se på hvor mye omega-3 som tilføres gjennom fôret, men også på hvor godt fisken klarer å ta vare på fettsyrene. Omega-11 kan bidra til bedre utnyttelse av marine råvarer, og gjør fettsyren svært interessant i videre fôrutvikling, sier Ruyter.
- Forsøket viste ingen tydelige forskjeller i sluttvekt eller fôrutnyttelse mellom diettene. Derimot hadde fisk som fikk lite omega-11 mer fettavleiring, høyere kondisjonsfaktor og lavere slakteutbytte.
- Høyere nivåer av omega-11 ga også mindre fettceller under huden på laksen og bedre funksjon i levercellenes mitokondrier, som er cellenes energisentraler.
Kan gi mer målrettet bruk av nordatlantiske råvarer
Omega-11 finnes særlig i nordatlantiske marine råvarer som sild, makrell, lodde og raudåte. Funnene gjør det aktuelt å undersøke om slike råvarer kan brukes mer målrettet i laksefôr.
Samtidig bør sammenhengen beskrives presist: Raudåte beiter på planteplankton, mens pelagisk fisk som sild og makrell spiser dyreplankton som raudåte. Det er derfor næringsnettet i Nord-Atlanteren som gjør disse råvarene interessante.
– Dette åpner for mer forskning på hvordan sildeolje, raudåte og andre nordatlantiske råvarer kan brukes i fremtidens laksefôr. Målet er bedre fiskehelse, bedre ressursutnyttelse og en laks med høy ernæringsverdi, sier fagsjef i FHF, Svein-Martin Jørgensen.

Han har hatt ansvaret for oppfølgingen av studiet for Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansering.
Peker også mot helsegevinst for mennesker
Omega-11 er ikke bare interessant for laks. FHF har de siste årene finansiert flere prosjekter som undersøker effekten av omega-11 på human helse, blant annet knyttet til hjerte- og karsykdom, metabolsk helse, hudbetennelser og nevrodegenerative sykdommer.
- Studier ved Oslo universitetssykehus har blant annet undersøkt effekten av omega på åreforkalkning og inflammasjon.
- I tilsvarende kliniske studier om omega-11s effekt på insulinfølsomhet og diabetes gjennomføres nå av Universitetet i Bergen (UiB).
- Mens Nofima nettopp har avsluttet en studie om psoriasis og omega-11.
For FHF er koblingen mellom fôr, fiskehelse og human helse særlig interessant.
– Funnene fra KetoOmegaLaks passer inn i et stadig tydeligere bilde: Omega-11 ser ut til å være en bioaktiv fettsyre med betydning både for fiskehelse, utnyttelse av omega-3 og mulig human helse. Når vi ser dette sammen med de kliniske og prekliniske studiene FHF har finansiert, mener jeg vi nærmer oss et gjennombrudd i forståelsen av disse fettsyrene, sier Sven Martin Jørgensen, fagsjef i FHF.
Han mener forskningen også peker mot nye spørsmål om råvarer i laksefôr.
– En viktig del av forklaringen på hvorfor nordatlantiske arter som sild, makrell og raudåte er så interessante, ligger i næringsnettet i Nord-Atlanteren. Derfor bør vi undersøke om sildeolje, raudåte og kanskje mer direkte plankton- eller algebaserte ingredienser kan utnyttes smartere i laksefôr. Det kan bli viktig både for fisken, ressursutnyttelsen og den ernæringsmessige verdien av laksen, avslutter Jørgensen.






