For oss som prøver å forstå hva som egentlig skjer med den politiske styringen av havbruksnæringen er en av de viktigste kildene for tiden utvekslingen av spørsmål og svar mellom medlemmer av Stortingets næringskomite og Fiskeri- og havministeren. Det er egentlig ikke så oppsiktsvekkende. Vi står tross alt i en situasjon der det viktigste politiske styringsdokumentet for forvaltningen av næringen er det forliket som ble inngått om Havbruksmeldingen på Stortinget i fjor, og næringskomiteens medlemmer er naturlig nok opptatt av å passe på at mindretallsregjeringen faktisk styrer etter dette forliket.
- mai publiserte Stortinget Fiskeriministerens svar på et spørsmål fra Bård Ludvig Torheim om Trafikklyssystemet og konsekvensene for Havbruksfondet dersom man ikke får vekst i 2026.
I sitt svar gir Fiskeriministeren uttrykk for et syn på den politiske handlefrihet som departementet har ved vurderingen av Trafikklyssystemet som ikke stemmer med gjeldende rett. Hun skriver i svaret at trafikklyssystemet «innebærer at i produksjonsområder hvor ekspertenes miljøvurdering er den samme i begge vurderingsårene, skal fargeleggingen være gitt». Hvis dette var riktig, ville konklusjonene i 2026 være gitt. Alle produksjonsområdene har samme hovedkonklusjon i Styringsgruppen for Trafikklyssystemet sine oppsummeringer for 2024 og 2025.
Fiskeriministerens beskrivelse av hva Trafikklyssystemet innebærer er imidlertid ikke riktig. I Gulating lagmannsretts dom i trafikklyssaken fra 2022, der staten vant fram, gir retten på s. 25 en treffende beskrivelse av det politiske spillerommet regelverket gir ved departementets fastsettelse av trafikklys og beslutninger om vekst. Det heter blant annet:
«Lagmannsretten legger til grunn at det i forarbeidende gis anvisning på en bred sammensatt vurdering og avveininger mellom ulike samfunnshensyn, som etter sin art hører inn under departementets fagfelt. Det vises videre til at formålet med «trafikklyssystemet» er økt verdiskapning i kombinasjon med bedre miljøtilpasninger i havbruksnæringen. Lagmannsretten legger til grunn at vurderinger om kapasitetsjusteringer vil kunne ha vesentlige politiske innslag. I vurderingen av om et område skal fargelegges, inngår således utpregede faglige vurderinger, men også vurderinger av økonomisk og politisk karakter.»
Poenget er altså at ekspertenes miljøvurderinger – uansett innhold – er et hjelpemiddel departementet skal benytte i den helhetsvurderingen som her beskrives. Departementet kan derfor ikke unnlate å foreta en bredere vurdering under henvisning til at Styringsgruppen for Trafikklyssystemet har kommet til samme konklusjon i 2024 og 2025.
Spørsmålet om man skal sette grønne lys og gi vekst i de områdene som har fått karakterisering som tilsvarer gule og røde lys i Ekspertgruppen og Styringsgruppens rapporter for 2025 er altså et politisk spørsmål som departementet må vurdere og ta stilling til. Det er ikke et spørsmål der svaret bestemmes av konklusjonene i rapportene.
