Redusert svinn med postsmolt

Nyheter
1229

Når laks settes ut i åpne merder i sjø møter den skiftende miljø, sykdom og lakselus. Mange små laksesmolt er ikke robuste nok til å stå i mot. Dette er en del av problemet forskere og oppdrettsnæring har samarbeidet tett om i tre år for å løse. De har sett på hvorvidt tiden laksen oppholder seg i åpne nøter i sjø kan reduseres, ved å øke tiden på land eller i lukkede anlegg i sjø. Forskerne har også kartlagt konsekvensene for fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonskostnad, melder Nofima.

Hva er postsmolt?

Smolt er laks som veier rundt 80 gram og som har gjennomgått smoltifisering. Smoltifiserings-prosessen medfører store fysiologiske og morfologiske forandringer i fisken slik at den blir i stand til å tolerere et liv i saltvann. Postsmolt kalles den fisken fra den er sjøtilvendt og den første tiden i påvekstfasen på saltvannsanlegget.

Må beskyttes til de er unge voksne

− I gjentatte forsøk har 99 prosent overlevd med vår metode der de først overføres til nøter som postsmolt. Resultatene viser at for en del av laksen er det for tøft å flytte ut fra karet til sjø når de er ungdom. Akkurat disse er mer robuste til å tåle påkjenningene i sjø som unge voksne godt over 250 gram.

Seniorforsker Bendik Fyhn Terjesen hos Nofima er teknisk prosjektleder i Optimalisert postsmoltproduksjon (OPP), som er støttet av Norges forskningsråd og som går i samarbeid med en rekke oppdrettsaktører og FoU-institusjoner (faktaboks). Selv om enkelte oppdrettere tidvis har svært høy overlevelse i anleggene sine etter utsett av smolt på rundt 80 gram, har det til nå manglet systematisert kunnskap om hva som skal til for å få høy overlevelse over tid.

Mindre salt, mer trening

I tillegg til å la smolten bli større enn vanlig før den ble satt i sjø, hadde prosjektgruppa grunn til å tro at saltholdighet og vannhastighet var avgjørende faktorer for å øke overlevelsen. Etter å ha forsøkt seg frem med ulike kombinasjoner og i storskala forsøk, gjorde Fyhn Terjesen og kolleger et forsøk i resirkuleringsanlegg med det prosjektgruppa mente var den beste løsningen. Oppskriften inneholdt blant annet mindre saltholdighet i vannet, god trening, og skånsom håndtering i lukket anlegg på land helt til laksen ble 600 gram. Deretter ble fisken satt ut i vanlige merder i sjø. Da laksen var nådd 2,5 kilo, levde 99 prosent.

Sigurd Handeland i Uni Research har samme erfaring fra forsøk i OPP med oppdrett opp mot ett kilo i semi-lukket anlegg i sjø, som erfaringen Fyhn Terjesen har på land.

− Vi har undersøkt laksen i det semi-lukkede anlegget i sjø som er driftet av Marine Harvest. 99,2 prosent overlevde frem til den ble en kilo, sier Handeland. − Dessuten brukte fisken 4-6 uker kortere tid på å nå en kilo enn referansegruppen i tradisjonelt anlegg.

Røktes til robusthet

Forsøkene i OPP viser altså at hold av lakseunger i lukkede anlegg over lengre tid gir en kontroll over produksjonen som er bra for fisken.

− Allerede nå mener vi det er grunnlag for å anbefale å fortsette å holde laksen i lukkede anlegg med full kontroll på vannkvaliteten og uten å forstyrre fisken, til den er postsmolt på godt over 250 gram. Da er den betydelig mer robust enn ved 80 gram, og flere vil overleve utsett i sjø, sier Fyhn Terjesen.

− I daglig oppdrett vil det være vanskeligere å få til 99 prosent overlevelse over tid enn i nøye overvåkede forsøk som vi gjennomførte. Men våre forsøk har vist at potensialet ligger der. Det gjenstår å utvikle innovative løsninger innen teknologi og biologi for at resultatene skal bli synlige i oppdrettsstatistikken, sier Fyhn Terjesen.

Lukkede anlegg tema for konferanse

Resultatene fra OPP ble presentert på konferansen «Fremtidens smoltproduksjon», som Nofima og Sunndal Næringsselskap arrangerte på Sunndalsøra i oktober. I år toppet de deltagelsen med over 200 tilreisende. Stemningen blant næringsaktørene der tyder på at flere nye anlegg vil bli dimensjonert med resirkuleringssystem eller semi-lukkede anlegg, for oppdrett av større fisk før utsett i not. Men flere utfordringer må løses. Det blir nødvendig med innovasjon innen teknologi, sensorteknologi, vannkvalitet, dokumentasjon av fiskens velferd og hvordan sykdom skal unngås eller bekjempes når det inntreffer i lukkede anlegg.

− Vi ønsker å forske videre på oppdrett av postsmolt i lukkede anlegg slik at vi kan bidra til å løse utfordringene som begrenser vekst i lakseproduksjonen frem mot 2050, avslutter Fyhn Terjesen.