– Jeg vil hevde at hvis laksenæringen skal investere i dyr teknologi, bør det først diskuteres om den gjør det av de riktige grunnene og ikke fordi en simuleringsmodell antyder at den burde.
Ifølge Havforskningsinstituttet vil det å stenge seks av 45 lakseanlegg i PO3 og PO4, eller konvertere dem til kostbare lukkede merder, redusere behovet for avlusing med 60 prosent, samtidig som smittepresset på villaksen ble halvert. Dette er funnene fra en simulering som er presentert i rapporten «Fra rødt til grønt 2.0», som er et samarbeid mellom en rekke ulike forskningsinstitusjoner og ble presentert på den nylige One Ocean Week i Bergen.
Selv om disse funnene virker overbevisende, er de et resultat av en simulering som bruker datamodeller for å teste ulike scenarier. Det er imidlertid ingen garanti for at de gjenspeiler hva som kan skje i virkeligheten. Dette fremgår allerede av trafikklyssystemet, som er avhengig av tre forskjellige modeller for å forutsi spredning av lakselus i fjordene. Alle tre modellene er konstruert med forskjellige forutsetninger, som kan være riktige eller feil. Dette gjelder også modellene som brukes i simuleringene.
Les også: Trafikklys-studie: Strategisk lukking av lokaliteter kan gi «renters rente-effekt»
Lakselus-funn
Forrige uke presenterte jeg noen data fra virkeligheten på Sea Lice Group-seminaret, også i Bergen. Ved hjelp av nettstedet Barentswatch analyserte jeg hvor mange ganger anlegg i seks forskjellige fjorder som overskred det maksimale antallet voksne hunnlus som er fastsatt av myndighetenes forskrifter. Jeg kalte hver uke dette skjedde for en «overtredelse».
Totalt så jeg på lusedataene for 372 anlegg i løpet av de ni årene fra 2017 til 2025. Fra disse dataene beregnet jeg «Farm Infraction Index» (FII), som tilsvarer det faktiske lusetrykket for alle seks fjordene, og sammenlignet det deretter med trafikklysklassifiseringen, dvs. om det er grønt, gult eller rødt.
Det jeg fant var at FII i de to «røde» fjordene (PO3 og PO4) var lavere enn i de to «gule» fjordene (PO2 og PO5). Dermed viste det faktiske lusetrykket, som gjenspeiler hva som skjedde på anlegget, et helt annet utfall enn de modellerte spådommene fra Sea Lice Expert Group.
Lengde over lusetrykk?
Et medlem av gruppen reagerte på disse resultatene ved å antyde at selv om lusetrykket kan være lavere i fjordene i PO3 og PO4, er de mye lengre enn i de to andre PO-ene, slik at fisken muligens kan bli utsatt for et lavere nivå av lus, men mye lenger. Dette tyder på at klassifiseringen av hver PO kan være basert på lengden på den lokale fjorden, snarere enn det oppfattede lusetrykket på migrerende villsmolt.
Hensikten med seminaret i lakselusgruppen var å vurdere all «ny» vitenskap knyttet til lakseluspress og trafikklyssystemet. Dessverre er ikke lakselusgruppen interessert i å gjennomgå den etablerte vitenskapen eller bevisene knyttet til den. Det ser ut til å ikke være ekspertgruppens mandat å vurdere nye bevis, selv når det får alarmklokkene til å ringe.
Parallell nedgangsrate
Norge har lakseanlegg langs mesteparten av kysten. Det er svært få områder der lakseoppdrett ikke foregår, noe som gjør det umulig å sammenligne områder med og uten lakseoppdrett. Dette er ikke tilfelle i Skottland, hvor østkysten av Nordsjøen er helt fri for lakseoppdrettsaktivitet, i tillegg til å være hjemsted for alle de mest berømte villakseelvene som Tay, Tweed og Spey. Til sammenligning er vestkysten av Atlanterhavet hjemsted for Skottlands lakseoppdrettsindustri.
Hvis den totale fangsten av villaks med stang og garn de siste femtifem årene plottes inn i en graf, er det en klar nedgang i antall fanget fisk. Det interessante er at nedgangsraten for begge kyster er nesten parallell, noe som reiser spørsmålet om hvis lakselus og lakseoppdrett er ansvarlige for nedgangen på vestkysten, hva forårsaker da den lignende nedgangsraten langs østkysten, hvor det ikke finnes lakseoppdrettsanlegg?
– Uansett hva det er, er det ikke lakseoppdrett
Så langt er ingen villige til å svare på det spørsmålet, men det er et spørsmål som må besvares raskt. Mitt svar er at uansett hva som forårsaker nedgangen, påvirker det hele Skottland likt, og uansett hva det er, er det ikke lakseoppdrett.
Forfatteren av rapporten fra Rødt til Grønt antyder at ordningen for miljøfleksibilitet er svaret på lakselus. Jeg vil hevde at hvis laksenæringen skal investere i dyr teknologi, bør det først diskuteres om den gjør det av de riktige grunnene og ikke fordi en simuleringsmodell antyder at den burde.
Les også: Store avvik i lusetallene: – Det er klart at noe ikke stemmer
