Samtidig som regjeringen følger opp Havbruksmeldingen fra 2025, sliter oppdretterne med lav tillit i befolkningen. Kun én av fire nordmenn stoler på oppdrettsnæringen. Over halvparten mener den ikke bryr seg om folk flest.
Det viser ferske tall fra Kimes omdømmeundersøkelse for 2026.
Havbruksnæringen er en av Norges viktigste eksportnæringer og en bærebjelke for arbeidsplasser og verdiskaping langs kysten.
Likevel stoler ikke nordmenn flest på at veksten skjer på en god måte.
To forskjellige fortellinger
På den ene siden står fortellingen om fremtiden. Om matproduksjon, eksportinntekter og arbeidsplasser langs hele kysten. En næring som skal bidra til både norsk verdiskaping og matsikkerhet.
På den andre siden står en annen fortelling. Om forurensning, fiskevelferd og naturinngrep. Om en næring som oppleves som mer opptatt av profitt enn ansvar.
Det politiske grepet strammes
Inntrykket gjenspeiles også i politikken. I Havbruksmeldingen kommer det tydelig fram at miljøpåvirkning, fiskehelse og dyrevelferd vil bli mer vektlagt.
Spørsmålet er ikke lenger hvor mye næringen kan vokse. Det er på hvilke vilkår.
Dårlig laks?
Når tilliten til en næring svekkes, påvirker det også hvordan folk vurderer selve produktet.
Hele 81 prosent av nordmenn mener norsk landbruk leverer produkter av høy kvalitet. Bare 34 prosent kan si det samme om oppdrettslaks.
To næringer som begge er avgjørende for norsk matproduksjon, opplever helt ulik tillit i befolkningen.
For landbruket forsterker tilliten opplevelsen av kvalitet på produktet. For havbruket skjer det motsatte. Lav tillit gjør at folk tviler på laksen.
Paradokset er påfallende. Norske oppdrettsselskaper har i flere år tronet på toppen av Coller FAIRR-indeksen, en global indeks som måler hvor godt matprodusenter håndterer bærekraft og risikofaktorer som klima, dyrevelferd og ressursbruk.
Denne informasjonen ser ikke ut til å ha nådd fram til den norske befolkningen.
Regningen er på vei
Næringens svekkede omdømme er ingen nyhet. Pilene har pekt nedover i flere år.
Det viser at omdømmeutfordringene ikke er preget av enkeltsaker. Det er et strukturelt problem.
Likevel har det ikke kostet særlig mye. Oppdrettsnæringen har tjent godt. Etterspørselen har vokst. Kritikken har vært håndterbar.
Men noe er i ferd med å endre seg. Regningen er på vei.
Den neste tiden skal myndighetene følge opp havbruksmeldingen. Reguleringene som kommer ut av dette, kan forme rammevilkårene for næringen i flere tiår fremover.
Da holder det ikke å sitte stille i båten.
Tillit er avgjørende for fremtiden
Oppdrettsnæringen mangler verken relevans eller lønnsomhet.
Den mangler tillit.
Og i årene som kommer, er det nettopp tilliten som vil avgjøre hvor mye næringen faktisk får vokse.
