Avrenningsproblemet: – Anser tette kasser som en midlertidig løsning

Nyheter
0

Tette kasser utpekes av flere som kuren mot avrenning. Men nye EU-krav er blant humpene i veien for løsningen, ifølge gjenbruksgründer.

– Det er ikke en «one size fits all», sa Espen Ramsbacher til iLaks.

Circmar-gründeren var onsdag til stede i Bergen for å snakke om selskapets gjenbrukbare emballasjeløsninger, under et fagmøte om sirkulære løsninger i regi av NCE Seafood.

Debatten har rast om hvem som har ansvaret for at det renner laksesøl fra vogntog langs norske veier: Leverandørene av fisken, eller transportørene/sjåførene som bringer den videre?

Statens vegvesen vil bøtelegge sjåfører som kjører med slik last. Det har fått transportbransjen til å steile, da de mener at ansvaret bør ligge hos slakteriene og foredleriene. Illustrasjonsfoto: Statens vegvesen

Uansett hvor ansvaret skal plasseres, er avrenning et problem. Verdens største oppdrettsselskap, Mowi, sverger til tette kasser – som av flere blir utpekt som løsningen.

Les også: Mener avrenningsbøter kan skremme bort yrkessjåfører

Svindyr lakseinvestering
Circmar-gründeren er imidlertid ikke så sikker på dét.

– Vi får kassene tette om vi vil. Men vi er usikre på om det er riktig løsning, svarte han på spørsmål fra salen, under fagmøtet i Bergen.

Overfor iLaks utdypet han hvorfor tette kasser ikke nødvendigvis er redningen.

– Mowi sitt initiativ med tette kasser er fantastisk, og en god løsning. Men slik vi vurderer det, er det ikke en løsning som passer for alle. Ikke alle slakterier har nedkjølingsteknologien som Mowi har – og det krever flere titalls millioner kroner i investeringer å få på plass.

– Jeg anser det som en midlertidig løsning, sa Espen Ramsbacher om tette EPS-kasser, selv om han gir Mowi heder for initiativet. Her Mowis tette kasser på Terminalen på Gardermoen. Foto: Mats Mørk

EU stiller nye krav
Ramsbacher viste også til EUs nye emballasjeforordning, som vil kreve at minst 40 prosent av transportemballasjen blir ombruksbar innen 2030. Forordningen vil etter planen bli en del av norsk lov i august.

– 40 prosent av all transport-emballasje må da gjøres om til ombruks-emballasje. Det er ikke det tette EPS-kasser er. Det er engangs-emballasje, sa Ramsbacher.

Les også: Laksekasser fra Norge hoper seg opp i Thailand

– Tette kasser som er laget av engangs-emballasje vil fases ut. Så tette kasser blir da en kortsiktig løsning, fortsatte han.

Ingen perfekt løsning
At tette kasser ikke passer for alle, ser Ramsbacher som en utfordring. Han oppfordrer industrien, leverandørene og myndighetene til å ta en fot i bakken, og jobbe sammen for å knekke koden.

– Det er ikke ett svar på dette. Det finnes mange ulike løsninger, og ingen er den ultimate. Derfor tror jeg vi må prøve å finne fellesnevneren for hele industrien, sa Ramsbacher.

– Den mer langsiktige løsningen, både for næring og myndigheter, må være å finne noe annet. På Island kjører man tanker bak bilene. Det er det ikke infrastruktur til her, per i dag. Absorbenter som trekker til seg væsken kan være et annet alternativ, men da oppstår et nytt problem med avfall fra absorbentene.

Les også: – Vi tvinges til å bryte loven for å få laksen fram