ScaleAQs nye «ener»: – Vi tror timingen er rett

Nyheter
0

– Det er uten tvil vårt mest avanserte produkt, sier Vegard Løvvig, om teknologileverandørens første «smartkamera».

Vi står midt i et godt opplyst industrilokale i Haugesund. Herfra ble det visstnok solgt fløteis fra Hennig Olsen, før ScaleAQ flyttet inn. Nå er hovedattraksjonen et svart undervannskamera på 15 kilo. 

– Kongstanken med kameraet er at det er bygget rundt fôringskameraet, som sitter bakpå, sier Løvvig, som leder utviklingen av kamerateknologi hos ScaleAQ.

– Kameraet i front har stereosyn. Det er dette som er den «smarte» delen, som ser på biomasse, lus og velferd, sier Vegard Løvvig. Foto: Tina Totland Jenssen

Oppdrettere har i dag et kamera for lusetelling, og et for å følge med på fôringen, forklarer kommersiell direktør Olve Byre.

– De ønsker heller å ha ett kamera å forholde seg til, og mindre utstyr i merdene. Mange har heller ikke kapasitet til å forholde seg til to ulike systemer. Derfor har vi utviklet et alt i ett-kamera, som bygger videre på teknologien fra fôringskameraene.

– Et nytt marked for smarte kameraer
ScaleAQ har levert kameraer i 30 år og er, ifølge Byres beregninger, den leverandøren som har levert flest kameraer til bransjen.

– Vi er nødt til å utvikle oss i takt med markedet, og det er dette markedet ønsker nå. Så vi tror timingen er rett. Markedet er mer modent for denne type teknologi nå, sier han.

Vi har sett at det er et nytt marked for smarte kameraer, sier kommersiell direktør Olve Byre. Han forteller at kameraer er et av de viktigste satsingsområdene for ScaleAQ. Foto: Tina Totland Jenssen

Alt i ett-kameraet har fått navnet «Orbit One», og skal være det første alt-i-ett kameraet på markedet som kombinerer et fritt roterende kamera for fôring og observasjon, med et smartkamera.

Kameraet tok to-tre år å utvikle, fra idé til ferdiglansert produkt. Det settes sammen i Vietnam, men er testet i norske fjorder. Nå får det svingt seg i testtanken i Haugesund.

«Orbit One» tester synet. Foto: Tina Totland Jenssen

– Minst mulig duppeditter
Mattilsynet har gitt dispensasjon fra luseforskriften, slik at kameraet er godkjent til automatisk lusetelling. Da slipper fisken å telles manuelt.

– Det handler også om å ha færre forstyrrelser i merdene. Ha minst mulig duppeditter, sånn at fisken får stå mest mulig i ro. Når fisken forstyrres for mye, kan det lettere oppstå sykdom, skader og lignende, sier kommunikasjonssjef Øyvind Haram.

– Det ideelle hadde vært om vi kunne hatt levende laks i egne testtanker, sier Øyvind Haram (til venstre). Som utstyrsleverandør er de avhengige av å samarbeide med oppdrettere for å få testet ut ny teknologi i sjøen. Her med Olve Byre. Foto: Tina Totland Jenssen

Haram mener at nøkkelen til suksess for havbruk i fremtiden, er å forstå mer av det som skjer i merdene. Fiskehelseperspektivet trekkes frem.

– I forhold til utfordringene i bransjen, er det bra at man får mulighet til å se på velferden og atferden i merdene. Hvordan oppfører fisken seg under et måltid, hvordan er svømmehastigheten, vekten og så videre, legger Byre til.

Telling i dypet
ScaleAQ satser også stort på nye produksjonsformer, som dypdrift, og har troen på at dette blir en sentral del av fremtidens havbruk.

– En stor driver her er nye produksjonsformer. Med nedsenkede merder må man ha et kamera som kan telle lus i dybden, sier Byre.

Både i vanntanken og i et eget mørkerom er det hengt opp plakater med ulike symboler og linjaler. Her får kameraet evaluert sin evne til å skille mellom ulike, små objekter: – Det er særlig viktig med lus, sier Vegard Løvvig. Foto: Tina Totland Jenssen

Les også: – Tror det vil være en mosaikk av nye produksjonsformer

«Orbit One» har to formål: Når det fôres, flyttes kameraet rundt for å følge med på fôringen. Utenom fôringstid flytter smartvinsjen kameraet rundt i hele merden for å samle inn bilder.

– Da får vi et representativt utvalg av hele biomassen. Mange har fastmontert kamera. Da får man ikke like god oversikt, sier Byre.

Steg for steg
Første produksjonsbatch er solgt, forteller Byre. I første omgang til to lokaliteter.

– Det er voldsom etterspørsel, men vi tar det steg for steg. Vi tror ikke at det er fornuftig å pøse ut hundrevis av kameraer i starten. Vi tar oss tid til å bygge opp ressursene rundt, sier han.

– Vi begynte med fôringskameraet, og la til den «smarte» teknologien, sier Olve Byre. Den smarte delen skal drive med automatisk lusetelling, måle fiskens vekt, og kontinuerlig overvåke fiskens velferd og atferd. Foto: Tina Totland Jenssen

Men målet er bredt:

– At det skal være et sånt kamera i alle merder på sikt, sier Byre.

Før den tid skal kameraet opp av testtanken igjen, og under vann i Sunnhordland.