– Vi har fortsatt ambisjon om å utvikle havbruk i mer eksponerte områder og til havs, sier strategidirektør Runar Sivertsen. Han røper planene for den utsatte lokaliteten Fellesholmen, etter at SalMar fikk grønt lys til å konvertere utviklingstillatelsene til matfisktillatelser.
– SalMar er godt fornøyd med at den omfattende prosjekt-, drifts- og dokumentasjonsjobben nå har resultert i konvertering av utviklingstillatelsene for Arctic Offshore Farming. Det bekrefter at målkriteriene for prosjektet er oppfylt, uttaler Sivertsen til iLaks.
Fredag kunngjorde Fiskeridirektoratet at SalMar-eide Arctic Offshore Farming får konvertere sine åtte utviklingstillatelser til ordinære matfisktillatelser. Konverteringen tilsvarer 6.112 tonn i maksimalt tillatt biomasse (MTB).
Det halvt nedsenkbare anlegget ligger på den eksponerte lokaliteten Fellesholmen utenfor Tromsø, og kan romme rundt 600.000 slakteklar laks. Her fullførte Arctic Offshore Farming sin første produksjonssyklus tidlig i 2024.
Forblir nordlendinger
Når utviklingstillatelsene konverteres til matfisktillatelser, er det opp til selskapet om de vil drive videre i semi-offshore-konseptet, eller bruke de nye tillatelsene til vanlig lakseproduksjon.
Strategidirektøren letter på sløret om veien videre.
– De konverterte tillatelsene vil vi søke inn i våre nordlige produksjonsområder, og vil inngå i vår konsernbiomasse, med sikte på også å ta dem i bruk på Fellesholmen, opplyser Runar Sivertsen.

Prisen på én oppdrettskonsesjon for laks i Norge har i flere tilfeller passert eller ligget opp mot 200 millioner kroner. Åtte nye matfiskkonsesjoner vil grovt sett kunne være verdt 1,6 milliarder kroner.
Les også: Børshopp for SalMar etter konsesjonsvedtak
Uenige i Mattilsynet-sanksjon
Etter utfordringer på Fellesholmen bestemte Mattilsynet seg i desember for å trekke tilbake sektortillatelsen på lokaliteten, med virkning fra 1. januar.
– Mattilsynet har vedtatt å trekke tilbake lokaliteten, men vi har påklaget vedtaket og håper å få medhold, opplyser Sivertsen.

– Bakgrunnen er erfaringer fra en tidligere fase, hvor fisketransportsystemet ikke var tilstrekkelig under krevende værforhold. I klagen har vi redegjort for konkrete tiltak og foreslått justeringer i driftsperioder for å redusere værmessig risiko, og vi har invitert Mattilsynet til dialog om dette.
Les også: – Betyr i praksis at lokaliteten ikke kan benyttes til akvakultur per nå
Eksponerte ambisjoner
– Vi har fortsatt ambisjon om å utvikle havbruk i mer eksponerte områder og til havs, gitt at myndighetene legger til rette for det, forteller Sivertsen.
SalMar satser på eksponerte lokaliteter gjennom datterselskapet SalMar Ocean (tidligere SalMar Aker Ocean). I tillegg til Arctic Offshore Farming på Fellesholmen, har de Ocean Farm 1 plassert på lokaliteten Håbranden ved Frøya. Her fullførte de sin tredje produksjonssyklus i 2024.

SalMar har vært teknologisk ledende innenfor offshore oppdrett, men gjort det klart at de ikke ønsker å gå videre mot havs før staten er med på å dele risikoen.
Les også: SalMar: – Havbruk til havs vil være umulig dersom staten tilbyr det verste av begge verdener
– Erfaringene så langt er positive, særlig når det gjelder miljø, fiskevelferd og lav lusepåvirkning. Samtidig er dette krevende operasjoner, og videre satsing vil være avhengig av tydelige og forutsigbare regulatoriske rammebetingelser, herunder skatte- og avgiftsregime, sier Sivertsen.
«Dette er for SalMar en anerkjennelse av selskapets betydelige investeringer og kompetansen som er bygget opp innen havbruk til havs,» har selskapet skrevet i en pressemelding om konverteringstillatelsene for Arctic Offshore Farming.






