– Jeg mener at det ikke er nødvendig med vitenskapelige beregninger for å uttrykke politiske målsettinger om bedre dyrevelferd, uttaler fiskeri- og havministeren.
De siste årene har dødeligheten i lakseoppdrett ligget på rundt 14-16 prosent. Regjeringen mener dette er for høyt, og har et mål om å få ned dødeligheten på laks til minst fem prosent.
– Samtidig er det mange oppdrettere som klarer å holde dødeligheten lav også over tid. Det viser at muligheten for forbedringer er klart til stede, skriver fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) i et svarbrev på Stortingets nettsider.
Klare mål om høyere overlevelse kan bidra til å sikre bedre dyrevelferd, mener hun.
Stiller krav
Næss understreker at et mål om fem prosent ikke er det samme som å sette regulatoriske krav om lavere dødelighet enn fem prosent, eller å innføre en maksgrense for dødelighet.
– Å redusere dødeligheten vil kreve målrettet innsats fra den enkelte oppdretter. Regjeringen ønsker å stille klare krav til kontinuerlig forbedring hos den enkelte oppdretter, skriver Næss.

– Jeg mener at det ikke er nødvendig med vitenskapelige beregninger for å uttrykke politiske målsettinger om bedre dyrevelferd. Vi har i dag god mulighet til å følge med på utviklingen i dødelighet for den største delen av norsk akvakulturproduksjon, fortsetter Næss.
Uttalelsene kommer i et svar til stortingsrepresentant Harry Valderhaug (Krf), som lurer på om tallfestede ambisjoner for overlevelse vil gjelde for alt dyrehold i Norge.
Les også: Fiskeriministeren: – Kan iverksette ulike tiltak for å redusere risikoen for tap av fisk
Gode resultater fra Nordland
Som eksempler på at det i dag er enkelt å følge med på utviklingen i dødelighet, trekker Næss frem offentlige tapstall, og Veterinærinstituttets og Havforskningsinstituttets beregninger av dødelighet i næringen.
– Veterinærinstituttet har nå lansert applikasjonen «Laksetap» som viser interaktiv statistikk over tap og beregnet dødelighet for oppdrettet laksefisk i sjøfasen. Tallene oppdateres kvartalsvis gjennom året og kan inndeles geografisk, både på fylkesnivå og produksjonsområdenivå, skriver Næss.
– Her kan man blant annet se at i Nordland fylke var det 25 prosent av de produksjonssyklusene som ble fullført i 2025 som oppnådde en dødelighet under 6,5 prosent. Dette viser etter mitt syn at det er mulig å redusere dødeligheten.
Les også: Frp-topp om tapsavgift: Havbrukere straffes, mens bønder får erstatning
– Interessante data
I sitt spørsmål til Næss nevner Krfs Valderhaug en henvendelse sendt til Nærings- og fiskeridepartementet fra Sjømat Norge. Her etterspør bransjeorganisasjonen en avklaring på faktagrunnlaget bak regjeringens mål om overlevelse.
– Sjømat Norge er i sitt brev til departementet opptatt av om de anleggene som i dag oppnår lav dødelighet har ulik produksjonslengde, slaktevekt eller produksjonsstørrelse enn gjennomsnittet og hvor disse er plassert geografisk. Dette er interessante data for å vurdere om det er noe spesielt som karakteriserer en produksjon med lav dødelighet, skriver Næss.
– Samtidig mener jeg at den enkelte aktør bør ha god nok kunnskap om risikopunkter i egen produksjon til å stadig kunne ta bedre valg for dyrene de har ansvar for. Dyr som har det godt er ofte friske, og friske dyr er mer robuste.
Dette prioriteter hun
I svaret sitt til Valderhaug skriver Næss også at det er rom for forbedringer i hvordan havbruksnæringen rapporterer inn tall til myndighetene.
– Å etablere hensiktsmessige rapporteringskrav vil derfor styrke forvaltningens datagrunnlag. Dette prioriterer jeg, kommenterer hun.
Les også: «Skatteakrobatikk»: – For de to kvartalene var prisen 6,4 kroner lavere for interne salg






